Skriftlig spørsmål fra Alfred Jens Bjørlo (V) til energiministeren

Dokument nr. 15:2049 (2024-2025)
Innlevert: 27.04.2025
Sendt: 28.04.2025
Besvart: 06.05.2025 av energiminister Terje Aasland

Alfred Jens Bjørlo (V)

Spørsmål

Alfred Jens Bjørlo (V): Den 10. april sende eg eit skriftleg spørsmål der eg etterlyste energiministeren sin reaksjon på at Regelrådet i ei ny uttale gir forslaget om Norgespris «rødt lys» og slår fast at forslaget ikkje er tilstrekkelig utgreia, er særleg uheldig for små og mellomstore bedrifter og kan bremse teknologiutvikling og straumsparing. Eg fekk eit prosessuelt svar på spørsmålet 25. april, men ikkje eit reelt svar på det eg spurde om og det Regelrådet problematiserer.
Kan statsråden prøve å svare på nytt?

Begrunnelse

Spørsmålet gjeld «Høring av forslag til ny lov om Norgespris og strømstønad til husholdninger» som blei sendt ut 10. mars med høyringsfrist 21. april.
Regelrådet, eit uavhengig forvaltingsorgan som skal sørge for at bedriftene våre ikkje blir påført unødvendige kostnader frå nytt/ endra regelverk, har vurdert høyringsnotatet. Dei konkluderer med at forslaget ikkje er tilstrekkeleg utgreia. Regelrådet har vurdert beslutningsgrunnlaget til nye lover og forskrifter for å sikre gode rammevilkår for næringslivet sidan 2016.
Frå Regelrådet sitt høringssvar:

«Regelrådet mener det burde vært vurdert om forslaget kan føre til høyere og mer variable strømpriser, og høyere pristopper, og gjennom det påvirke norsk næringsliv. Virkningen Norgespris kan få på strømpriser og pristopper er kun svært kortfattet vurdert. Regelrådet mener dette er en svakhet ved utredningen. Det burde vært vurdert hvor store prisendringer forslaget kan føre til og hvordan dette kan påvirke næringslivet generelt, og små og mellomstore virksomheter spesielt.
Det burde også vært grundigere vurdert om forslaget kan påvirke etterspørselen for bedrifter som leverer produkter og tjenester innen energieffektivisering.
Departementet har ikke vurdert alternative ordninger til Norgespris, men det er vurdert alternative innretninger av ordningen. Regelrådet mener det burde vært vurdert ordninger der husholdningene eksponeres for prissignaler og har insentiver til strømsparing, samtidig som målet om forutsigbarhet og å trygge husholdningenes strømutgifter ivaretas.
Regelrådet mener utredningen er for kortfattet og overordnet sett i forhold til hvor omfattende forslaget er. Regelrådet mener at forslaget kan komme til å bremse teknologiutvikling som legger til rette for smartere strømstyring og energieffektivisering. Regelrådet mener målene med forslaget ikke kan nås til en relativt lav kostnad for næringslivet.»

Terje Aasland (A)

Svar

Terje Aasland: Jeg er ikke enig i at tiltakene for å kompensere husholdningene for høye og volatile kraftpriser ikke er tilstrekkelig vurdert. Tvert imot har regjeringen helt siden vi erfarte svært høye kraftpriser fra høsten 2021 fått utredet, vurdert og innført en rekke tiltak for å sikre forbrukerne.
I 2022 ble det satt ut fem eksterne utredninger for å gjennomgå utviklingen og utrede ulike forslag til tiltak. Utredningene ble gjennomgått og vurdert i Prop. 1 S (2022-2023) for Olje- og energidepartementet. I februar 2023 satte vi ned strømprisutvalget, som fikk i oppgave å vurdere dagens system for fastsettelse av strømprisen samt hvilke tiltak på kort og lang sikt som kan sikre strømbrukere lavere og mer forutsigbare priser, innenfor handlingsrommet i EØS-avtalen. Utvalget leverte en omfattende drøfting og gjennomgang av tiltak i sin rapport i oktober 2023. En viktig anbefaling fra utvalget var at tiltak i engrosmarkedet bør unngås, og at tiltak for å skjerme forbrukerne bør skje i sluttbrukermarkedet. Både dagens strømstønadsordning og forslaget om Norgespris er tiltak i sluttbrukermarkedet, slik utvalget har anbefalt.
Utvalgets rapport, sammen med de eksterne utredninger og vurderinger som er gjennomført siden i 2021, har inngått som et viktig grunnlag for regjeringens arbeid med forutsigbare strømpriser. Samtidig gjør regjeringen på vanlig måte konkrete vurderinger av ny politikk og tiltak før forslag fremmes. Regjeringen har også hatt ordningene på høring. Når det gjelder Norgespris gjøres det rede for regjeringens vurderinger og for de avveininger som er gjort i høringsnotatet som ble sendt ut 10. mars 2025. Som nevnt i høringsnotatet antas virkningene på engrosprisene av innføringen av Norgespris å være begrenset, gitt at det er stor fleksibilitet i det norske kraftmarkedet og at prisen avhenger av en rekke faktorer innad i Norge og i landene rundt oss.
Selv om gjennomsnittprisene har gått ned det siste året, preges kraftmarkedet i større grad av volatile og tidvis svært høye priser i noen deler av landet, så vel som store prisforskjeller mellom ulike områder i landet. Dette er en utvikling departementet forventer å se mer av fremover. Skiftende værforhold i Norge og i landene rundt oss får også større utslag når andelen uregulerbar kraftproduksjon øker, samtidig som situasjonen i det europeiske energimarkedet er preget av mer usikkerhet i kjølvannet av energikrisen de siste årene. Dette påvirker kraftprisene.
For å sikre husholdningene økt trygghet og forutsigbarhet i en tid med volatile og tidvis svært høye priser foreslår vi nå Norgespris som et valgfritt alternativ til dagens strømstønads-ordning. Sammenliknet med dagens strømstønadsordning vil Norgespris gi større sikkerhet om den faktiske strømprisen som husholdningene skal betale over timer, uker og sesonger. I en tid med stor ustabilitet i energimarkedene og usikkerhet om strømprisen, mener regjeringen at hensynet til husholdningenes trygghet for forutsigbare strømregninger må veie tungt.