Skriftlig spørsmål fra Trine Fagervik (Sp) til forsknings- og høyere utdanningsministeren

Dokument nr. 15:2073 (2024-2025)
Innlevert: 30.04.2025
Sendt: 30.04.2025
Besvart: 08.05.2025 av forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland

Trine Fagervik (Sp)

Spørsmål

Trine Fagervik (Sp): «Har du glemt å betale innen fristen, må du betale så raskt som mulig"- kan vi lese på en av landets universiteters hjemmesider. Andre skriver kun at det må betales innen frist. Studenter forteller om ulik praksis rundt tap av studierett. Tap av studierett er en betydelig straff.
Kan statsråden gi en oversikt over hvor mange klagesaker for tap av studierett som er behandlet ved de ulike universitetene de tre siste studieår og vil statsråden anmode universitetene utøve skjønn i sine vurderinger av klagene?

Begrunnelse

29. april kunne vi lese i Khrono om en student som hadde mistet studierett. Saken ble først omtalt i Helgelands blad 25. april. Der uttaler både arbeidsgiver og Universitet seg om saken. Flere tilfeldigheter gjorde at studenten oversatt betalingsfrist, men da hun oppdaget det forsøkte hun på alle vis å få betalt semesteravgiften. Arbeidsgiver engasjerte seg også i saken og tok direkte kontakt med universitetet. Selv om studenten har forsøkt å få betale semesteravgiften for å få kunne fortsette studiet, så opprettholdt Universitetet vedtaket om studiestans. Universitetet ga blankt nei, ingen unnskyldning akseptert og ingen håndsrekning for å prøve å bidra til å løse studentens forferdelige situasjon.
Studenten har gjennomført alle arbeidskrav, deltatt på alle samlinger og praksis samtidig som hun har jobbet for arbeidsgiver. Vi mangler studenter i nord, vi mangler kvalifisert arbeidskraft, - utdanna lærere og barnehagelærere i landsdelen vår. Vi trenger at studenter gjennomfører og applauderer når småbarnsforeldre i full jobb velger å studere for å sikre oss kvalifisert bemanning. Samfunnsoppdraget til universitetene må være å bidra til at studenter mestrer og gjennomfører og at byråkrati og rigid regelverk trumfer all fornuft. Studenten, den kommende barnehagelæreren, ble rett og slett kastet ut. Mistet studierett. Hun fikk ikke delta i studiet eller gjennomføre praksis i påvente av klagebehandling. Universitetet har dermed forhåndsdømt henne. Universitetet selv sier de har få slike saker og derfor er det vanskelig å forstå den byråkratiske håndteringen av saken. Konsekvensene er betydelige for studenten selv som kommer ett år senere ut i jobb og de personlige konsekvensene studenten har blitt påført, Det har konsekvenser for arbeidsgiver, for distriktet og ikke minst for universitetet selv som mister en student som skulle gjennomført på normert tid.

Sigrun Aasland (A)

Svar

Sigrun Aasland: Alle studenter skal betale en semesteravgift, jf. studentsamskipnadsloven § 10. Semesteravgiften har til formål å dekke utgifter som knytter seg til studentenes velferdsbehov ved det enkelte lærested. At en student har betalt semesteravgift er en forutsetning for å kunne benytte seg av de tilbudene avgiften skal dekke. Betalt semesteravgift er også et vilkår for å kunne gå opp til eksamen.
Det finnes ingen nasjonal rapportering eller oversikt over antall klagesaker om tap av studierett på grunn av manglende betaling. Vedtak om tap av studierett skal behandles etter forvaltningslovens regler om enkeltvedtak. Dette innebærer blant annet krav om at saken skal være tilstrekkelig opplyst og at den som vedtaket gjelder, skal få mulighet til å uttale seg. Videre er det klagerett på slike vedtak. Den enkelte institusjon kan beslutte at et vedtak ikke skal iverksettes før klagen er avgjort. Det følger av universitets- og høyskoleloven § 14-11 at klager på vedtak om tap av studierett skal behandles av en egen nemnd ved institusjonen, hvor to av medlemmene skal være studenter. Dersom en student ikke får medhold i en klage, kan studenten klage saken inn for Sivilombudet. Ved alle institusjoner skal studentene ha tilgang til et uavhengig studentombud, som kan gi studentene råd og veiledning i enkeltsaker ved institusjonene. Rettssikkerheten til studentene bør dermed være godt ivaretatt i slike saker, og jeg forventer at universiteter og høyskoler behandler slike saker på en god og rettferdig måte.
For å kunne ivareta studentenes rettigheter og rettssikkerhet i prosesser som leder til særlig inngripende vedtak, må institusjonene ha solid forvaltningskompetanse. Det er viktig at institusjonene har gode systemer og rutiner for søknadsbehandling, klage, veiledning og informasjon til studentene som er lett tilgjengelig. Det er ved flere anledninger uttrykt klare forventninger til universiteter og høyskoler om å prioritere kompetanse som gjør dem i stand til å forvalte den myndigheten og det handlingsrommet regelverket gir på en god måte, se blant annet Prop. 126 L (2022–2023) punkt 3.3.3. I forbindelse med vedtakelsen av den nye universitets- og høyskoleloven ble det også sendt et brev til alle universiteter og høyskoler hvor det ble vist til disse forventningene. Viktigheten av juridisk kompetanse og forvaltningskompetanse er også presisert i tildelingsbrevene til institusjonene i 2025.
Jeg kan ikke se at det er grunnlag for å anta at institusjonene generelt har mangelfull håndtering av saker om manglende betaling av studieavgift. Jeg forventer at alle universiteter og høyskoler har en god og rettferdig saksbehandling i samsvar med regelverket.