Begrunnelse

Statsrådens svar så langt om situasjonen i DMP når det kommer til metodevurdering av vaksiner etterlater en stor grad av usikkerhet. Statsråden skriver blant annet: «Direktoratet har informert departementet om at behovet for metodevurdering av vaksiner er stort og økende. Departementet vil ta opp saksbehandlingstiden for metodevurderinger av vaksiner i styringsdialogen med DMP. Vi vil også ha en dialog med DMP om muligheter for effektivisering av saksbehandlingen». I sitt siste svar bekrefter statsråden at kun ett eneste årsverk ble overført fra FHI til DMP for å jobbe med metodevurderinger av vaksiner.
DMP har historisk sett blitt kritisert for svært lange saksbehandlingstider og vist en manglende evne til å etablere et stabilt og sterkt fagmiljø. Det er i den sammenhengen nedslående at DMP, ett helt år etter at de fikk ansvaret for metodevurderinger av vaksiner, ikke har levert konkrete resultater. Dette utgjør samlet en betydelig risiko for at DMP ikke vil lykkes. For å redusere risikoen for at metodevurderinger av vaksiner ender opp i en stor flaskehals må det tas nye grep og det må stilles tydelige krav.
Fullstendig metodevurdering av vaksiner krever en annen kompetanse enn hurtige metodevurderinger, og antall søknader om metodevurdering av nye vaksiner vil i større grad variere. Nettopp derfor vil det å benytte ekstern kompetanse gjennom konsulentselskap og/eller akademia være en god løsning. DMP kan da innta en rolle som bestiller og kvalitetssikrer, og samtidig tilegne seg relevant erfaring.
Forvaltningen benytter allerede i dag slik ekstern kompetanse. Av eksempler finner vi Helsedirektoratets evaluering av ulike screeningprogrammer og Helsedepartementets egen evaluering av Ventetidsløftet. Når det gjelder vaksiner bør man i størst mulig grad benytte metodevurderinger utført i andre land, dette for unngå dobbeltarbeid og ytterligere forsinkelser i saksbehandlingen.