Skriftlig spørsmål fra Bjørnar Laabak (FrP) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:2148 (2024-2025)
Innlevert: 08.05.2025
Sendt: 09.05.2025
Besvart: 16.05.2025 av samferdselsminister Jon-Ivar Nygård

Bjørnar Laabak (FrP)

Spørsmål

Bjørnar Laabak (FrP): Vi statsråden jobbe for at kostnadsøkningene, som kommer som følge av at det ikke blir sambygging jernbanebru og Sarpsbru, samt uforutsett kostnadsøkning som følge av grunnforhold dekkes av statlige midler?

Begrunnelse

Bypakke Nedre Glomma har i «Fase 2» en økonomisk ramme på 10.771 millioner 2023-kroner.
De viktigste er utvikling av riksvei 22 på strekningen Hafslund – Donderen, fylkesvei 109, og nye broer både ved Sarpsfossen og over Glomma i Fredrikstad (Omberg – Torp). Det iverksettes dessuten en rekke prosjekter for å legge til rette for kollektivtransport, sykling og gange. Finansiering er vedtatt delt mellom fylkeskommunen, Fredrikstad og Sarpsborg kommuner og bompenger. Det ligger ingen statlige tilskudd til bypakka.
Eventuelle kostnadsøkninger i de enkelte prosjektene – og/eller inntektssvikt – skal håndteres gjennom porteføljestyringen, og ikke gjennom økte takster og/eller forlenget innkreving. Det blir forutsatt sterk kostnadskontroll.
Felles planlegging av vei og bane var opprinnelig en del av prosjektet ny bru over Glomma i Sarpsborg. Det er ikke lenger en del av planen og synergier vil ikke være del av dette prosjektet. Videre er det gjort nye anslag for kostnadene til ny bru fra rundt tre milliarder til nærmere fem milliarder kroner. Det kan være grunn til å frykte at grunnforholdene vil avstedkomme ytterligere kostnadsøkninger også ut over dette nye anslaget, slik vi for eksempel har sett med jernbaneutbygging i Moss, med konsekvens at ny bru over Glomma i Fredrikstad ikke kan realiseres.

Jon-Ivar Nygård (A)

Svar

Jon-Ivar Nygård: Rammene for finansieringen av tiltak i Bypakke Nedre Glomma, fase 2 er gitt gjennom Stortingets behandling av Prop. 41 S / Innst. 266 S (2022-2023) Utbygging og finansiering av Bypakke Nedre Glomma fase 2 i Viken, og er i tråd med vedtak fra lokale myndigheter. Finansieringen består av lokale (kommunale og fylkeskommunale) midler og bompenger. Eventuelle kostnadsøkninger og/eller inntektssvikt i pakken skal håndteres gjennom porteføljestyringen, og ikke gjennom økte bomtakster utover fastsatt gjennomsnittstakst og/eller forlenging av innkrevingsperioden for bompengeordningen.
Lokalt har man handlingsrom, innenfor rammene som er lagt til grunn i Prop. 41 S / Innst. 266 S (2022-2023), til å gjennomføre tiltak både på kostnads- og inntektssiden. Det inkluderer kostnadsreduksjoner gjennom nedskalering av prosjekter, kutting av mindre tiltak og/eller omprioritering av porteføljen. På inntektssiden kan man øke inntektene fra bompengeinnkrevingen (justere bompengetakstene for alle trafikanter, endre bompengetaksten for nullutslippskjøretøy og/eller en kombinasjon av disse innenfor fastsatt gjennomsnittstakst).
Det har i lengre tid vært kjent at det ikke ligger an til samtidig utbygging av Ny Sarpsbru og nytt dobbeltspor Fredrikstad – Sarpsborg. Utbygging av dobbeltspor på ytre InterCity på Østfoldbanen er omtalt i flere Nasjonale transportplaner. I NTP 2022–2033 (som ble behandlet i Stortinget sommeren 2021) gjorde regjeringen Solberg det klart at InterCity-utbyggingen hadde blitt betydelig dyrere enn tidligere antatt, og at det ikke lenger var rom for et fullt utbygd dobbeltspor i hele InterCity-området i planperioden. Regjeringen opprettholdt ambisjonen om et forbedret togtilbud, men med redusert kapasitet og fleksibilitet sammenlignet med full dobbeltsporutbygging. Det ble åpnet for å se nærmere på nedskalerte og mer kostnadseffektive løsninger. I NTP 2025–2036 er ikke Ytre IC på Østfoldbanen prioritert. Regjeringen vil i neste NTP (2029–2040) komme tilbake med en strategi for videre utvikling av togtilbudet på Ytre InterCity, herunder Østfoldbanen. Dette skal ses i sammenheng med regjeringens kommende fjerntog- og godsstrategi.
Høsten 2024 ble det inngått en byvekstavtale mellom staten, Østfold fylkeskommune og kommunene Sarpsborg og Fredrikstad som innebærer at staten over 10 år skal bidra med om lag 1,8 mrd. kroner til prosjekter og tiltak for å nå nullvekstmålet.
I møte med fylkesordføreren i Østfold og ordførerne i Sarpsborg og Fredrikstad ble jeg den 22. april i år orientert om utfordringene knyttet til kostnadsoverskridelsene for ny bru over Glomma i Sarpsborg. Jeg ser det ikke som aktuelt å gå inn med ekstra statlige midler til bypakka nå. Det er fortsatt tidlig i bypakkens levetid, innkrevingen i fase 2 startet i mars 2024 og bompengepakken har en innkrevingstid på inntil 15 år. Det er positivt at kostnadsutviklingen på prosjektene følges tett slik at partene i styringsgruppen løpende kan vurdere handlingsrommet i porteføljestyringen, og gjøre justeringer ved behov. Styringsgruppen for Bypakke Nedre Glomma har ansvar å sikre samsvar mellom inntekter og kostnader i bypakken over tid.