Skriftlig spørsmål fra Siv Mossleth (Sp) til landbruks- og matministeren

Dokument nr. 15:2164 (2024-2025)
Innlevert: 09.05.2025
Sendt: 12.05.2025
Besvart: 21.05.2025 av landbruks- og matminister Nils Kristen Sandtrøen

Siv Mossleth (Sp)

Spørsmål

Siv Mossleth (Sp): Nordland har en stor nedlegging av landbruket. Det er en nedgang i antall bruk, i areal i drift og i produksjon.
Når Stortinget har vedtatt en kraftig satsing på landbruket i Nord-Norge, hva er da grunnen til at Nordland ikke er tatt med i satsingen på investeringer når Statens forhandlingsutvalg foreslår å øke den maksimale støtteandel til 65 pst. for investeringer i svineproduksjon og løsdrift for storfe i bare Troms og Finnmark?

Begrunnelse

Matproduksjon og bosetting i hele landet er viktig for totalberedskapen. Deler av Nord Norge har særskilte utfordringer med å opprettholde en kritisk masse av produsenter og produsentmiljø. Satsingen på bærekraftig matproduksjon i nord, jf. kap. 7.2.4, som skal legge til rette for økt innsats med utgangspunkt i både utfordringer og muligheter er viktig i denne sammenhengen. I rapport fra NIBIO fra 2023 16 vises det til at noen fylker, blant annet i Nord-Norge, har høyere byggekostnader ved investeringer i landbruksbygg enn andre deler av landet. Som en følge av bl.a. høyere byggekostnader i landsdelen, er det ikke et øvre maksimalt kronetak for tilskudd til investeringer i Nordland, Troms og Finnmark. I Troms er det videre særskilte utfordringer knyttet til svineproduksjon og opprettholdelse av en kritisk masse av produsenter for å kunne opprettholde slakteristrukturen i regionen. Som følge av 16 Bogstad m.fl. 2023: Utredning av byggekostnader og kapital for investering i driftsbygninger i landbruket. NIBIO rapport Vol. 9. nr. 142. 124 bl.a. utfordringer med slakteristrukturen i Troms, ble det i jordbruksoppgjøret 2024 åpnet for at det kan gis støtte til nyetablering av svineproduksjon i områder det et er viktig for opprettholdelse av produsentmiljø og annen infrastruktur som f.eks. slakteri. Statens forhandlingsutvalg foreslår å øke den maksimale støtteandel til 65 pst. for investeringer i svineproduksjon og løsdrift for storfe i Troms og Finnmark.
I Nordland er det markant nedgang i så å si alle produksjoner, bare fra 2023 til 2024 ble det:
2418 færre sauer (5.5 %)
83 færre melkekyr
248 færre ammekyr
1830 færre øvrige storfe
104 færre avlspurker

Nils Kristen Sandtrøen (A)

Svar

Nils Kristen Sandtrøen: Innledningsvis vil jeg vise til at staten og Norges Bondelag i årets jordbruksoppgjør har blitt enige om en satsing på Nord-Norge, herunder blant annet en oppfølging av Stortingets behandling av Meld. St.10 (2024−2025). Å produsere mat og ha levende bygder i hele landet er helt sentralt for å ivareta totalberedskapen. På grunn av lange transportavstander, den sikkerhetspolitiske situasjonen, og for å bli bedre rustet mot forstyrrelser i verdikjedene, er det viktig å bidra til bedre forsyningssikkerhet for mat i de to nordligste fylkene. Regjeringen har også nettopp lagt fram Norges første nasjonale sikkerhetsstrategi, hvor det understrekes at levende lokalsamfunn i nord er viktig for nasjonal sikkerhet.
Nordland har også utfordringer med nedgang i antall bruk og jordbruksproduksjon. Både Nordland, Troms og Finnmark har store behov for investeringer i landbruket, blant annet for å sikre en god omlegging til løsdrift. Det er også noen ulikheter mellom fylkene i nord på dette området. I Troms er det innen svineproduksjon særskilte utfordringer med å opprettholde en kritisk masse av produsenter for å kunne opprettholde slakteristrukturen.
I årets jordbruksoppgjør ble partene enige om å heve tilskuddsandelen for investeringer i svineproduksjon og løsdrift for storfe i Nordland, Troms og Finnmark fra 50 til 65 pst. over IBU-ordningen. For investeringer innen storfe er det ingen øvre grense for tilskudd per prosjekt i Nordland, Troms og Finnmark, en ordning Nordland ble innlemmet i i 2023. Dette som en følge av bl.a. høyere byggekostnader i landsdelen.
I tillegg er de generelle tilskuddene som direkte bidrar til bedre produsentøkonomi i hele Nord-Norge styrket. Blant annet styrkes økonomien i produksjon av kjøtt fra storfe, sau og svin i Nord-Norge ved å øke satsene for distriktstilskuddet, noe som også vil bidra til råvaretilgang til industrien. Prosjektet Bærekraftig matproduksjon og verdiskaping i nord som gjelder hele Nord-Norge, inkludert prøveordningen til teigbaserte tilskudd til Troms og Finnmark, er videreført.