Tobias Drevland Lund (R): Hvilke tiltak vil statsråden iverksette for å fjerne hindringene som ødelegger for ankring i gamle uthavner, og hva vil statsråden gjøre for å sikre at regelverket følges og mulighetene i arealplanleggingen utnyttes, slik at uthavner/ankringsplasser der det ikke ligger sjøledninger, sikres for allmenhetens bruk i fremtiden?
Begrunnelse
Jeg viser til spørsmålet og statsrådens svar på Dokument nr. 15:1881 (2024-2025). Svaret viser god innsikt i gjeldende lover og regler som kommer til anvendelse ved tiltak i skjærgården og mulighetene som finnes for å sikre resterende uthavner for fremtiden, blant annet ved å inkopiere uthavner i kommunenes planer.
Imidlertid viser omfanget av alle ødeleggende utlegginger i skjærgården at regelverket ikke har fungert etter hensikten, at Statsforvalteren ikke har påsett at statlige retningslinjer følges og at mulighetene i Plan og bygningslovens arealdel ikke er benyttet. Fakta er at i enkelte områder er mer enn 50% av uthavnene/ankringsplassene for fritidsfartøy unødvendig helt eller delvis ødelagt. Statsråden antyder i svaret at det nærmest er valgfritt for kommunen å følge opp en ulovlighet etter PBL §32. Unntaket fra det prinsipielle kravet om å følge opp, er om ulovligheten kan betegnes som ubetydelig. Det kan ikke komme til anvendelse hva gjelder ødeleggende utlegginger i uthavner der det alltid fantes alternative traseer, fordi slike tiltak i stor grad berører allmennhetens interesser og ferdselen for et betydelig antall brukere av fritids fartøy. Uten tiltak er det lite trolig at forvaltningen vil endre sin praksis. Faktum er at mange kjente uthavner og ankringsplasser i skjærgården i realiteten er stengt for allmennheten. Blant annet Kystverkets manglende instruksjonsrett hindrer at korrigerende tiltak iverksettes. Statsården oppfordres til å sørge for å reetablere ødelagte uthavner. Å legge om sjøledninger er ikke spesielt komplisert eller kostbart, tatt i betraktning antall brukere.