Skriftlig spørsmål fra Åslaug Sem-Jacobsen (Sp) til barne- og familieministeren

Dokument nr. 15:2205 (2024-2025)
Innlevert: 15.05.2025
Sendt: 15.05.2025
Besvart: 20.05.2025 av barne- og familieminister Lene Vågslid

Åslaug Sem-Jacobsen (Sp)

Spørsmål

Åslaug Sem-Jacobsen (Sp): På kva måte meiner ministeren det er «til barnas beste» at det tek meir enn eit halvt år (så langt) frå adopsjonsbarn frå Columbia får vite at dei har fått ein permanent heim, til at Bufdir gir endeleg godkjenning?

Begrunnelse

Jf. tidlegare spørsmål til ministeren om trenering i adopsjonssaker, NRK-sak publisert 15. mai (Fikk tildelt adoptivsønn i fjor – Gutten er fortsatt i beredskapshjem) og brev sendt til departementet frå adoptivfamiliane.

Lene Vågslid (A)

Svar

Lene Vågslid: Innledningsvis vil jeg uttrykke forståelse for den vanskelige situasjonen som adoptivsøkere står i, når saksbehandlingen trekker ut i tid.
Jeg viser til at departementet ikke går inn i enkeltsaker, og jeg kan derfor ikke kommentere nærmere på behandlingen av saker som er i prosess i direktoratet.
Departementet styrer Bufdir overordnet, og setter føringer for Bufdirs arbeid gjennom Prop. 1 S og tildelingsbrev med instruks for økonomi- og virksomhetsstyring i Bufdir, samt ved bestillinger til direktoratet. Det skal etter tildelingsbrevet være «Kvalitet og kontroll i adopsjonsprosessene», og resultatkravet er «Trygge, forsvarlige og ivaretakende adopsjonsprosesser».
På generelt grunnlag viser jeg til at det følger av adopsjonsloven § 4 og barnekonvensjonen artikkel 21 at barnets beste skal være det overordnede hensynet ved adopsjon. Videre bygger prinsippene i Haagkonvensjonen 1993 på at medlemsstatene må treffe «tiltak for å sikre at internasjonale adopsjoner finner sted til barnets beste med respekt for hans eller hennes grunnleggende rettigheter». Det innebærer at statene må sørge for at de grunnleggende vilkårene for adopsjon er til stede i hver enkelt sak, blant annet at det foreligger informerte samtykker og at man har forsøkt å finne omsorgsmuligheter for barnet i opprinnelseslandet. Disse vilkårene skal nettopp ivareta barnets beste og barnets rettssikkerhet, og forebygge uetisk praksis.
Dersom direktoratet eller adopsjonsorganisasjonen mener det mangler dokumentasjon i en enkeltsak, har de anledning til å etterspørre ytterligere opplysninger fra opprinnelseslandet. Hva som eventuelt er nødvendig å innhente og fremgangsmåten for dette, vil variere fra sak til sak.
Jeg viser ellers til mitt forrige svar til representanten 11. april 2025. Jeg viser også til at jeg har fått spørsmål fra kontroll- og konstitusjonskomiteen 13. mai 2025 vedrørende sakskomplekset, som jeg har besvart 20. mai 2025.