Begrunnelse

I dag er det norske registeret over reelle rettighetshavere svært begrenset. De som kan vise berettiget interesse får ikke tilgang til et brukergrensesnitt, men må utvikle software og sette opp en API-spørring som krever betydelig IT-kompetanse. I tillegg er det ikke mulig å gjøre søk på person eller selskapsnavn, kun organisasjonsnummer. Dette svekker kvaliteten på registeret.

Når det gjelder spørsmålet om hvordan brukere kan få tilgang til informasjon, sa EFTA-domstolen at lands myndigheter har en viss frihet til å bestemme prosedyrene som skal følges. Når EØS-statene utøver denne myndigheten, må de imidlertid overholde blant annet prinsippet om effektivitet i EØS-retten.

EFTA-domstolen bemerket i denne sammenheng at søkere ikke alltid vil kunne identifisere en spesifikk juridisk enhet, spesielt der reelle rettighetshavere har forsøkt å skjule sine interesser bak komplekse selskapsstrukturer. Gitt at navnet på en fysisk person noen ganger kan være den eneste forbindelsen til relevante juridiske enheter, kan EØS-statene bli pålagt å tillate såkalte "kryss"- eller "omvendte" søk i nasjonale registre for å sikre at retten til innsyn er fullt ut effektiv.

Et samlet Storting la konkrete føringer for innsynsløsningen i registeret den 17. juni 2024. Stortinget mente

“innsynsløsningen bør være så enkel og funksjonell som mulig for brukerne, og det bør vurderes en løsning som er åpent tilgjengelig uten registrering og uten å koste penger”, samt at “det bør være mulig med kryss-søk, og at informasjonen bør være søkbar både etter reell rettighetshaver og selskap”.

Brønnøysundregistrene bør snarest få i oppdrag å utvikle et brukergrensesnitt for registeret over reelle rettighetshavere, samt tillate kryssøk. Målet må være at ingen skal trenge IT-kompetanse for å få tilgang til informasjonen.