Birgit Oline Kjerstad (SV): Hvilken barnets beste-vurdering er gjort i forbindelse med beslutningen om å sette asylsøknader fra syriske barn på vent på ubestemt tid, og vil forvaltningen forholde seg til tidsfristene i utlendingsloven § 33, og gjenoppta saksbehandlingen etter at det har gått når seks måneder fra saksbehandlingen ble stoppet, eller eventuelt vurdere en forlengelse på inntil seks måneder i tråd med § 33?
Begrunnelse
UDI besluttet 9. desember 2024 å sette søknader om beskyttelse for borgere av Syria på vent som følge av den uavklarte situasjonen i Syria. Forvaltningen har ikke benyttet hjemmelen i utlendingsloven § 33, som gir «adgang til å stille saksbehandlingen i bero ved utsikt til bedring av situasjonen i et område», selv om beslutningen i praksis er en berostillelse. Denne bestemmelsen gir de berørte en viss forutsigbarhet, ved at den hjemler berostillelse i inntil seks måneder, med mulighet for forlengelse i ytterligere seks måneder.
Beslutningen om å sette asylsaker fra Syria på vent gjelder også søknader fra enslige mindreårige og barnefamilier. Statistikk fra UDI viser at til sammen 377 syriske barn har fått asylsaken sin satt på vent. Ventetiden som følge av at sakene er satt på vent kommer på toppen av en allerede lang saksbehandlingstid, og UDIs statistikk viser at noen av barna har ventet siden 2020.
Ifølge Barnekonvensjonens artikkel 3 skal myndighetene i alle handlinger som berører barn foreta en vurdering av hensynet til barnets beste, der hensynet til barnets beste er et grunnleggende hensyn. Beslutning om å sette søknader om beskyttelse fra borgere av Syria på vent, er klart en handling som berør barn - både de som har søkt alene og med foreldre. Det fører blant annet til lengre ventetid i usikkerhet og forlenget oppholdstid på asylmottak.