Silje Hjemdal (FrP): Kan statsråden forklare hvorfor Barne- og familiedepartementet har en annen juridisk vurdering enn Finanstilsynet når det gjelder samtykkebasert innsyn i gjeldsregisteret, og mener departementet at det har hjemmel til å forby slik innsyn gjennom forskrift, selv om dette vil innskrenke forbrukerens råderett over egne data og i praksis fungere som et næringsforbud mot en konsesjonert bransje?
Begrunnelse
Stortinget har tidligere etterlyst en utvidelse av gjeldsregistrene. I april sendte departementet et forslag til endringer i gjeldsinformasjonsloven og gjeldsinformasjonsforskriften på høring. Til tross for at man foreslår å utvide lovens formål til å inkludere at «forbrukere lettere kan skaffe seg oversikt over egen gjeldssituasjon» (§ 1), inneholder forslaget overraskende nok også en forskriftsendring som innebærer et forbud mot samtykkebasert innsyn (§ 6) – ordningen som gir forbrukere mulighet til å dele egne gjeldsdata med tredjeparter (f.eks. økonomi-apper). Departementet begrunner dette med en risiko for misbruk av dataene, og at praksisen potensielt strider mot markedsføringsforbudet.
Finanstilsynet har imidlertid en annen vurdering. I brev av 16. august 2023 presiserer Finanstilsynet at slik samtykkebasert deling er lovlig etter dagens regelverk, gitt at samtykket oppfyller kravene i GDPR.
Fra 1. juli 2023 ble låneformidling dessuten konsesjonspliktig med tilsyn fra Finanstilsynet, nettopp for å styrke forbrukerbeskyttelsen. Et forbud vil ramme disse regulerte aktørene hardt og frata forbrukerne viktige økonomisk verktøy som gir bedre kontroll over egen gjeld. Det er vanskelig å forstå hvorfor samtykkebasert innsyn ikke kan reguleres forsvarlig fremfor å forbys helt. I verste fall tvinges forbrukerne til mindre sikre delingsformer som SMS eller e-post, noe som svekker personvernet og øker risikoen for misbruk.
På bakgrunn av dette er det behov for en klargjøring av hvorfor Barne- og familiedepartementets juridiske vurdering avviker fra Finanstilsynets, samt en avklaring om departementets hjemmel for å gjennomføre en slik inngripende forskriftsendring.