Skriftlig spørsmål fra Silje Hjemdal (FrP) til barne- og familieministeren

Dokument nr. 15:2337 (2024-2025)
Innlevert: 27.05.2025
Sendt: 28.05.2025
Besvart: 05.06.2025 av barne- og familieminister Lene Vågslid

Silje Hjemdal (FrP)

Spørsmål

Silje Hjemdal (FrP): Vil den nye barnelovens bestemmelse om delt daglig myndighet kunne hindre at barn kommer til Stine Sofie Senteret eller lignende kurs- og mestingstilbud?

Begrunnelse

Stine Sofie Senteret er et nasjonalt kurs- og mestringssenter for barn og unge som har vært utsatt for vold eller overgrep. Hit kommer familier fra hele landet på ukesopphold, og treffer andre som har opplevd noe av det samme. Gjennom uken deltar barn, ungdom og voksne på undervisning og morsomme aktiviteter. Målet er å gi familiene en pause fra hverdagen, og å styrke både barn og omsorgspersoner i livet etter det vonde med ny kunnskap og nye erfaringer. Opphold og reise er kostnadsfritt for deltakere, og gjelder uansett hvor man bor i landet. Et slik kursopphold er derfor både for det utsatte barnet, eventuelle søsken og barnas omsorgspersoner. Omsorgspersoner kan være biologiske foreldre, beredskapsforeldre, adoptivforeldre, institusjonsansatte eller fosterforeldre.
Hvert år tar senteret imot om lag 500 volds- eller overgrepsutsatte barn og deres trygge omsorgspersoner. Barn får permisjon fra skolen for å delta på ukesopphold, etter søknad fra bostedsforelder (-foreldre).
Det samme gjelder søknad om opphold på Senteret. Permisjon og deltakelse i dag er derfor ikke avhengig av enighet mellom foreldrene når barna bor fast hos den ene.
Det er stilt spørsmål om det fortsatt vil være slik med ny barnelov. Hva hvis for eksempel den ene forelderen med daglig myndighet motsetter seg slik permisjon eller opphold?
Jeg håper derfor at statsråden kan bekrefte at en av foreldene med daglig myndighet alene kan søke om både opphold på Stine Sofie Senteret og permisjon, uten at den andre forelderen med daglig myndighet kan nekte dette.

Lene Vågslid (A)

Svar

Lene Vågslid: Forslaget om daglig myndighet gir foreldre et rettslig likestilt utgangspunkt ved samlivsbrudd. Forslaget medfører at foreldre beholder den myndigheten de hadde under samlivet slik at begge har mulighet til å fortsette å være delaktig i barnets dagligliv gjennom å ta initiativ og følge opp barnet i barnehage, på skole og på fritiden. Dette vil normalt være et gode for barnet.
Det er bortsett fra flytting innenlands, ikke et krav om enighet mellom foreldre om de beslutninger som ligger til daglig myndighet. Dette innebærer at hver av foreldrene i stor grad kan følge opp barnet i dagliglivet hver for seg. Regelen er derfor ikke til hinder for at én forelder på egen hånd kan melde barnet på et slikt kurs- eller mestringstilbud så lenge dette ligger innenfor denne forelderens tid med barnet. Når spørsmålsstiller viser til at permisjon og deltakelse i dag ikke er avhengig av enighet mellom foreldrene når barna bor fast hos den ene, så blir dette ikke annerledes med en ny regel. Lovforslaget endrer således ikke på dette, men gir også samværsforelder mulighet til å ta initiativ til et slikt opphold. Forslaget om daglig myndighet gir begge foreldre anledning til å ta initiativ til gode tiltak for barnet. Dette betyr at barnets mulighet for å få sin helse, livskvalitet og utvikling ivaretatt av begge foreldre, styrkes.
Jeg nevner at dersom et kurs er å anse som helsehjelp, er det andre regler som regulerer dette enn barneloven.
Selv om det ikke er et krav om at foreldre er enige om beslutninger som ligger til myndigheten, så kan en uenighet gjøre det vanskelig å få gjennomført en beslutning i praksis. Dette er ikke unikt for de beslutningene som ligger til daglig myndighet. Både foreldre som bor sammen og foreldre som ikke bor sammen kan være uenige i beslutninger som ligger til foreldreansvar, bosted (daglig myndighet) eller samvær. Sånn er det etter dagens regler, og slik vil det være etter de nye reglene også. Foreldre har selv ansvar for å forsøke å finne frem til løsninger, hvor barnet skal få medvirke, jf. lovforslaget § 10-1. Av hensyn til barnet, er det viktig at den ene forelderen ikke stenger for beslutninger som er viktige for barnets dagligliv og utfoldelse. Lovforslaget § 6-4 om omsorgsplikten som følger med foreldreansvaret, fastsetter også en norm om at foreldrene så langt som mulig må samarbeide om å ivareta helsen, livskvaliteten og utviklingen til barnet. Det kan for eksempel handle om at barnet får delta på et slikt kurs som spørsmålsstilleren viser til. Om foreldrene ikke blir enige og strever med foreldresamarbeidet, kan de søke bistand hos familievernet.
Ny barnelov tar flere grep for å legge til rette for å dempe konfliktnivået for at foreldre kan få til et samarbeid på et nivå som gjør at barnets beste blir ivaretatt. Daglig myndighet til begge foreldre vil imidlertid ikke passe for alle. Foreldre kan derfor avtale en annen løsning, eller reise foreldretvistsak for domstolen om hvem som skal ha daglig myndighet.
Jeg viser forøvrig til dialogen jeg har hatt med komiteen i forbindelse med behandlingen av Prop. 117 L (2024-2025), vedrørende blant annet dette spørsmålet.