Skriftlig spørsmål fra Siv Mossleth (Sp) til klima- og miljøministeren

Dokument nr. 15:2372 (2024-2025)
Innlevert: 30.05.2025
Sendt: 30.05.2025
Besvart: 05.06.2025 av klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen

Siv Mossleth (Sp)

Spørsmål

Siv Mossleth (Sp): I Nordland er det registrert 19 jervekull. Det er nesten dobbelt så mye som et altfor høyt bestandsmål på 10 kull i fylket. Dette er uholdbart for beitenæringene. Hva gjør ministeren her for å snarest følge opp tiltakspakken for reindrifts mål om å redusere bestandsmålene for gaupe og jerv i de tre nordligste forvaltningsregionene for rovvilt, og hva gjør ministeren for å følge opp Stortingsvedtaket om å sikre at det gjøres målrettede ekstraordinære uttak av jerv nå i regioner hvor bestanden er over bestandsmålet?

Begrunnelse

Narvik (4), Hamarøy, Saltdal og Rana (alle 3) har flest registrerte jervekull, Fauske og Sørfold har 2 kull hver, mens Beiarn og Grane har registrert 1. kull hver.
Stortinget har nylig vedtatt at regjeringen skal fortsette det pågående arbeidet med å sikre at det gjøres målrettede ekstraordinære uttak av jerv i regioner hvor bestanden er over bestandsmålet, for å unngå store skadesituasjoner og tap av beitedyr i tråd med Stortingets tidligere vedtak.
Det må nå gjøres ekstraordinære og målrettede uttak av jerv nå i starten av beitesesongen i disse nevnte kommunene, slik at en kan forhindre nye skader og tap av beitedyr i løpet av sommeren. Det er det et veldig stort behov for.
I tiltakspakken for reindrift er dette blant kompenserende tiltak:
• KLD og LMD vil gi Miljødirektoratet og Landbruksdirektoratet i oppdrag å sammenstille kunnskap og gjennomføre utredninger i særlig utsatte områder for å finne og sette i verk tiltak for å redusere rovvilttap i samarbeid med reindriftsnæringen
• KLD vil gi Miljødirektoratet i oppdrag å utrede reduksjon av bestandsmålene for gaupe og jerv med mål om å redusere belastningen for reindriften i de tre nordligste forvaltningsregionene for rovvilt (region 6,7 og 8). Ved eventuell endring i bestandsmålene skal Miljødirektoratet og øvrige rovviltmyndigheter raskt innrette forvaltningen slik at bestandene forvaltes i tråd med nye bestandsmål.
• KLD og LMD vil gi Miljødirektoratet og Landbruksdirektoratet i oppdrag å raskt, innen kalvingsperioden starter i 2024, vurdere og foreslå tiltak som reduserer rovvilttrykket i reinbeiteområdene. Herunder skal det vurderes:
o muligheter for raskere behandling av søknader om
o skadefellingstillatelser
o endring av tidsfrister i akutte skadesituasjoner
o tilgang til virkemidler for kommunale skadefellingslag/innføring av skadefellingsforskrift
o ytterligere delegering av myndighet for betinget skadefelling til statsforvalteren i kalvingsperioden for tamrein, og eventuelt at rovviltnemndene fastsetter egne kvoter for betinget skadefelling i denne perioden.
Listen er ikke uttømmende, og direktoratene står fritt til eventuelt å foreslå tiltak utover dette.

Andreas Bjelland Eriksen (A)

Svar

Andreas Bjelland Eriksen: Jeg er opptatt av at vi skal ligge så nær bestandsmålene som mulig, og at det settes inn målrettede ekstraordinære uttak der det er nødvendig. Jeg er godt kjent med jervesituasjonen i Nordland og øvrige rovviltregioner. Bestandsmålet på landsbasis er 39 årlige ynglinger (ungekull), hvorav 10 i Nordland. De foreløpige tallene for 2025 viser per 2. juni at det er registrert 43 ungekull totalt i Norge, og 19 av disse i Nordland. Samtidig er det gjennomført 11 hiuttak, hvorav fire i Nordland. Ved inngangen til beitesesongen for sau er det følgelig så langt registrert 32 gjenværende ungekull nasjonalt og 15 av disse i Nordland.
Målsettingen i rovviltforlikene er at lisensfelling gjennomført av vanlige jegere skal være hovedvirkemiddelet i bestandsreguleringen av jerv. Siste lisensfellingsperiode resulterte i langt flere felte jerver enn tidligere år, noe som både vil ha effekter på bestanden og redusere behovet for ekstraordinære uttak i statlig regi. Fremdeles er det imidlertid behov også for ekstraordinære uttak i statlig regi i flere områder, og Miljødirektoratet gjør fortløpende vurderinger av dette, blant annet på bakgrunn av bestandsregistreringene som skjer parallelt gjennom vinteren og våren. De første vedtakene om ekstraordinære uttak av enkeltdyr i skadeutsatte områder ble fattet allerede høsten 2024, og er fulgt opp gjennom vinteren og våren med ytterligere vedtak om både uttak av enkeltdyr og hiuttak. Totalt har Statens naturoppsyn effektuert uttak av 11 enkeltdyr og 11 hiuttak, etter vedtak fra Miljødirektoratet. Av disse er ett enkeltdyr (tispe) og fire hiuttak gjennomført i Nordland. Miljødirektoratet fattet for øvrig ytterligere ett vedtak om hiuttak i Nordland, som ikke lot seg effektuere. Dette viser etter mitt syn at vi tar situasjonen med jerv i Nordland på alvor, og at ekstraordinære uttak brukes i stor grad. Målet er for jerv i Nordland er at vi skal ligge så nær bestandsmålet som mulig.
Når det gjelder bestandsmålene for gaupe og jerv i de tre nordligste forvaltningsregionene så er dette til faglig vurdering i Miljødirektoratet. Det er viktig for meg at det foreligger faglige vurderinger og et godt beslutningsgrunnlag før det tas nærmere stilling til saken. Dersom regjeringen kommer til at bestandsmålene for disse to artene bør endres vil forslaget bli lagt frem for Stortinget på egnet måte.