Skriftlig spørsmål fra Maren Grøthe (Sp) til fiskeri- og havministeren

Dokument nr. 15:2493 (2024-2025)
Innlevert: 11.06.2025
Sendt: 12.06.2025
Besvart: 20.06.2025 av fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss

Maren Grøthe (Sp)

Spørsmål

Maren Grøthe (Sp): Vil statsråden i lys av enigheten i Havbruksmeldinga vurdere endringer i "Forskrift om særskilte krav til akvakulturrelatert virksomhet i eller ved nasjonale laksevassdrag og nasjonale laksefjorder", og åpne for mer skjønnsmessige vurderinger eller unntak for produksjon av matfisk ved lukkede anlegg på land, så fremt disse ikke utgjør en risiko for de nasjonale laksefjordene eller vassdragene?

Begrunnelse

I behandlingen av Havbruksmeldingen er det blitt enighet om at regjeringen i løpet skal av 2026 legge frem en vurdering av hvordan slam og andre avfallsstrømmer fra havbruk kan inngå i en mer sirkulær økonomi, inkludert muligheter for gjenvinning, bruk i jordbruk og energi, samt utvikling av en nasjonal strategi for sirkulærøkonomi i havbruket.
Børge Søraas og Equnor Aqua ønsker å etablere et anlegg for akvaponi ved Kvithylla i Indre Fosen kommune som er helt i tråd med denne målsettingen. Et akvaponi kombinerer akvakulturproduksjon med vannbasert planteproduksjon. Slik er dette både god ressursutnyttelse, og det skal løse utfordringer både knyttet til miljøavtrykk og matsikkerhet. Næringsstoffene som fiskene avgir, brukes som naturlig gjødsel for plantene, som i sin tur renser vannet før det sirkuleres tilbake til fiskene. Hele prosessen foregår uten bruk av kjemikalier eller kunstgjødsel, og vannforbruket holdes på et lavt nivå.
For å skalere opp og etablere seg der trenger imidlertid Søraas en akvakulturtillatelse. «Forskrift om særskilte krav til akvakulturrelatert virksomhet i eller ved nasjonale laksevassdrag og nasjonale laksefjorder» slår fast at det ikke er lov å etablere matfiskproduksjon av laksefisk i eller i tilknytning til Trondheimsfjorden. I dialog med mattilsynet og fylkeskommune har de derfor fått beskjed om at en søknad vil bli avvist, selv om det er et helt lukket anlegg på land med liten risiko for utløp.
Jeg vil understreke at det er svært viktig å ivareta forskriftens formål om å ivareta nasjonale laksevassdrag og nasjonale laksefjorder, men i forskriften er det i dag ikke tillat å gi dispensasjoner, unntak ved lukkede anlegg eller noen form for skjønn fra regelverket. Resultatet kan være at dette blir til hinder for etablering av denne typen næringsvirksomhet, selv om den kan innebære mindre risiko og være i tråd med målet om mer sirkulærøkonomi og økt selvforsyning.

Marianne Sivertsen Næss (A)

Svar

Marianne Sivertsen Næss: Forskrift om særskilte krav til akvakulturrelatert virksomhet i eller ved nasjonale laksevassdrag og nasjonale laksefjorder følger opp Stortingets vedtatte beskyttelsesregime for villaks, slik det er nedfelt i St.prp. nr. 32 (2006-2007), jf. lnnst. S. nr. 183 (2006-2007). De nasjonale laksevassdragene og -fjordene er ment å sikre de viktigste villaksbestandene våre en særlig beskyttelse mot negativ påvirkning, deriblant fra akvakultur. En grunnleggende forutsetning i Stortingets vedtatte beskyttelsesregime er at summen av endringer i aktiviteter over tid ikke skal medføre økt, men snarere redusert, risiko for villaksen i de beskyttede områdene.
Før påske la regjeringen frem den nye havbruksmeldingen (Meld. St. 24 (2024-2025) Fremtidens havbruk- Bærekraftig vekst og mat til verden). Målet med meldingen er legge til rette for størst mulig samlet verdiskaping fra akvakulturnæringen innenfor bærekraftige rammer. Det var bred enighet på Stortinget om de overordnede målene og prinsippene i meldingen, og om behovet for nye og mer effektive tiltak for en bærekraftig forvaltning av akvakultur. I den nærmere oppfølgingen og utredningen av tiltakene i meldingen vil vi få viktig kunnskap og et godt grunnlag for å vurdere hvordan akvakulturnæringen kan omstilles så raskt og effektiv som mulig, samtidig som vi ivaretar verdiskapingshensynet. Dette kan både innebære bedre utnyttelse av eksisterende akvakulturarealer og bruk av områder som i dag er utilgjengelige eller lite egnede for akvakultur.
Som stortingsrepresentanten påpeker, finnes det i dag ulike typer produksjonssystemer med lav miljøpåvirkning. Akvaponi er en av flere nye og spennende driftsformer som det kan bli større plass til i fremtidens akvakulturnæring. Overgangen til mer lukkede og miljøvennlige produksjonssystemer må imidlertid være kunnskapsbasert, og den må skje på en trygg og kontrollert måte. Dersom det skal åpnes for akvakultur innenfor nedbørfeltene til de nasjonale laksevassdragene og -fjordene, må det foreligge grundig dokumentasjon av at den aktuelle produksjonsteknologien ikke utgjør økt risiko for villaksen, verken ved normal drift, midlertidig driftsstans eller uforutsette hendelser. Per i dag har vi ikke tilstrekkelig kommersialisert og utprøvd teknologi som er dokumentert trygg nok på alle disse punktene. Regelverket forbyr derfor i dag etablering av akvakultur i og ved nasjonale laksevassdrag og -fjorder. Dette er for å overholde Stortingets vedtatte forutsetning om at summen av endringer i aktiviteter over tid ikke skal medføre økt, men snarere redusert, risiko for villaksen i disse områdene. Eventuelle vurderinger av regelverkstilpasninger må skje innenfor rammene av Stortingets beskyttelsesregime, slik at villaksen sikres den særskilte beskyttelsen som dette regimet nettopp er ment å gi.
Jeg ønsker imidlertid å bemerke at det er adgang til å søke om å etablere akvaponi utenfor de særskilt beskyttede laksevassdragene og -fjordene. Forbudet mot etablering av akvakultur av matfisk innenfor disse beskyttede områdene gjelder for øvrig også kun anadrom fisk (og ål). Jeg er derfor ikke enig i at akvakulturregelverket i dag forhindrer etablering av akvaponi som driftsform.