Spørsmål

Kathy Lie (SV): Stortinget vedtok, i forbindelse med behandlingen av Fosterhjemsmeldingen, en rekke flertallsmerknader som regjeringen er bedt om å utrede og komme tilbake til Stortinget med.
Kan statsråden redegjøre for når departementet forventer å komme tilbake til Stortinget med disse utredningene, og om arbeidet med oppfølgingen er igangsatt?

Begrunnelse

Under behandlingen av Fosterhjemmeldingen vedtok Stortinget en rekke viktige merknader med klare forventninger til regjeringens oppfølging. Disse forslagene ble senere løftet frem igjen i Prop. 83 L Kvalitetsløftet i barnevernet, hvor komiteen understreket betydningen av å følge opp blant annet:
Utredning av når det oppstår rett til familieliv mellom barn og fosterforeldre, og hvilke rettigheter dette innebærer.
Forslag om at barn i fosterhjem, uavhengig av partsstatus, skal få rett til å klage på tilbakeføring.
Forslag om at også fosterforeldre skal få klagerett ved tilbakeføring.
Utredning av konsekvensene ved å innføre bistandsplikt for spesialiserte fosterhjem.
Hvordan samvær som ikke er til barnets beste kan stanses, inkludert barns rett til midlertidig å stanse samvær, med inspirasjon fra dansk modell.
Vurdering av en grense for når og hvor ofte barnevernet skal vurdere tilbakeføring eller andre tiltak, slik det gjøres i Sverige med en 2-årsgrense.
Komiteen var tydelig på at disse tiltakene må følges opp med nødvendige økonomiske og faglige ressurser, og at fremdriften må evalueres jevnlig.
Vi vil understreke hvor viktig vi mener det er at disse endringene faktisk blir fulgt opp. Statsråden har vært tydelig på at det ikke var mulig å inkludere disse forslagene i proposisjonen om endringer i barnevernloven som nylig ble behandlet. Samtidig har vi klare forventninger om at dette arbeidet har høy prioritet fremover, og at regjeringen kommer tilbake til Stortinget med oppfølging så snart som mulig.

Svar

Lene Vågslid: Fosterhjemsmeldingen varslet gode og viktige tiltak som skal bidra til mer stabilitet og trygghet for barna i fosterhjem og fosterforeldrene. Stortinget behandlet fosterhjemsmeldingen i januar i år. Regjeringen la i april fram Prop. 83 L (2024–2025) om et kvalitetsløftet i barnevernet. Der fulgte vi opp fosterhjemsmeldingen med konkrete lovforslag som skal gi bedre rammer for fosterhjem, og som skal gjøre det mer attraktivt å være fosterforeldre. Blant annet får fosterforeldre bedre økonomiske rammevilkår og økt beslutningsmyndighet på vegne av barna i fosterhjem. Det gjenstår fortsatt arbeid med andre tiltak i meldingen. Jeg har selvsagt merket meg familie- og kulturkomiteens merknader om dette i Innst. 524 L (2024–2025).
Regjeringen er allerede godt i gang med å følge opp flertallsmerknaden om å utrede bistandsplikt for spesialiserte fosterhjem, og å vurdere alternative tiltak for å øke bruken av spesialiserte fosterhjem. Planen er å gi vår vurdering av spørsmålet til Stortinget i tilknytning til statsbudsjettet for 2026. Til statsbudsjettet for 2026 vil jeg også gjøre rede for oppfølgingen av flere anmodningsvedtak som har betydning på fosterhjemsområdet.
Dette gjelder blant annet anmodningsvedtak nr. 441 om å utrede hvordan man kan styrke partsrettighetene til fosterbarn og fosterforeldre ved flytting og/eller tilbakeføring. I kvalitetsløftet gis barn og fosterforeldre rett til å klage på vedtak om å flytte barnet. Vi vil komme tilbake med utredning av spørsmålet om klagerett ved tilbakeføring.
Videre viser jeg til anmodningsvedtak ved behandlingen av kvalitetsløftet om å fremme lovforslag som gir barn fra 12 år partsrettigheter i barnevernssaker fra 1. januar 2028. Vurdering av barns klagerett på tilbakeføring må ses i sammenheng med dette.
Når det gjelder anmodningsvedtak nr. 440, der Stortinget ber regjeringen utrede hvordan man kan senke terskelen for at barnevernet kan stanse samvær som ikke er til barnets beste, er dette fulgt opp gjennom tiltak i kvalitetsløftet. For det første er terskelen for midlertidig stans av samvær senket sammenlignet med høringsforslaget ved at vilkåret ble endret fra «vesentlig skadelidende» til «skadelidende». I tillegg varsler vi at vi vil utrede om barnevernsloven bør ha en egen ordning for barn som har sterk motstand mot samvær. Vi har også varslet at vi vil be Bufdir om å utarbeide en retningslinje for gjennomføring av samvær som også inkluderer praksis for håndtering av situasjoner der barnet viser motvilje mot samvær, med søkelys på barnets rett til medvirkning og barnevernstjenestens oppfølgingsplikt.
Barnevernsutvalget foreslo konkrete lovendringer for å forplikte barnevernstjenesten til å vurdere kontinuitet og familieliv for barn. Med kvalitetsløftet blir det presisert i loven at barnevernstjenesten som ledd i sitt oppfølgingsansvar etter omsorgsovertakelse skal vurdere behov for tiltak som gir barnet ro og stabilitet. Vi innfører også et nytt tiltak «varig fosterhjem», for mer stabilitet for barnet og fosterforeldre når barnet ikke kan flytte tilbake til foreldrene sine. Vi har videre varslet at regjeringen vil utrede om sperrefristene i saker om samvær og tilbakeføring kan forenkles og samordnes. Det skal også vurderes om den alminnelige sperrefristen i saker om samvær og tilbakeføring kan utvides for å gi flere barn økt ro og stabilitet, eller om det bør innføres andre tiltak for å begrense antall nemnds- og rettsprosesser i saker der tilbakeføring ikke er aktuelt.
Det pågår en betydelig styrking av innsatsen på fosterhjemsområdet, som oppfølging av tiltakene fra fosterhjemsmeldingen og kvalitetsløftet. Departementet tar sikte på at lovendringene på fosterhjemsområdet skal tre i kraft 1. januar 2026. Utredningene vi står overfor skal være gode og grundige, og med involvering fra relevante aktører i sektoren inkludert barn og unge. Jeg skal ikke foregripe de faglige vurderingene, men vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.