Skriftlig spørsmål fra Hege Bae Nyholt (R) til kunnskapsministeren

Dokument nr. 15:2507 (2024-2025)
Innlevert: 13.06.2025
Sendt: 13.06.2025
Besvart: 20.06.2025 av kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun

Hege Bae Nyholt (R)

Spørsmål

Hege Bae Nyholt (R): Meiner statsråden at dette vedtaket frå Utdanningsetaten i Oslo sikrar retten til vidaregående opplæring etter opplæringslovens § 11-6, eller kan dette vedtaket føre til ei avgrensing av retten i praksis, og er det i tråd med lova at leiinga i etaten instruerer dei sakkunnige?

Begrunnelse

I den nye opplæringslova er det gitt ein utvida rett til fullføring av vidaregående skole for alle elevar. Den nye retten gjeld ut året dei fyller 24 år. Tidligare hadde elevar med rett til individuelt tilrettelagt opplæring, rett til inntil fem år med vidaregående opplæring. Denne retten er ikkje vidareført, men rettane til desse elevane er klarlagt i ein eigen rettleiar frå Udir
Rettleiaren frå Udir om fullføringsretten for elevar med individuelt tilrettelagd opplæring seier at retten ikkje er avgrensa til 3 år og at “de har rett til å fullføre sluttkompetansen ut ifra målene i sin IOP, uavhengig av hvor lang tid de trenger på dette”. Det er også ei presisering av at måla i IOP-ane til elevane ikke representerer ei avgrensing av retten til vidare opplæring.
Utdanningsetaten i Oslo si toppleiargruppe har nyleg gjort eit vedtak, jf. Arkivsak-dok 24/21629-7, som verkar å vera i strid med gjeldande regelverk.
I vedtaket står det:

“I vurdering av hva som er realistiske opplæringsmål vil PPT som hovedregel ta utgangspunkt i at det skal være realistisk å nå disse innen en 3-års periode/innen en 4-års periode for lærekandidater.”

Fleire foreldre og lærarar har sagt at dei oppfattar at toppleiargruppa med dette vedtaket instruerer dei sakkunnige i PPT til å avgrense opplæringstilbodet til elevar som treng individuelt tilrettelagt opplæring i stort omfang.
Raudt er samd med dei som er bekymra, og reagerer også på at etatsleiinga gjev føringar på korleis dei sakkunnige skal gjere sine vurderingar.

Kari Nessa Nordtun (A)

Svar

Kari Nessa Nordtun: Som jeg tidligere i vår redegjorde for i mitt svar på spørsmål til skriftlig besvarelse nr. 1329, gir den nye opplæringsloven bedre rettigheter til videregående opplæring enn den tidligere loven. I mitt svar på det tidligere spørsmålet tydeliggjorde jeg at jeg forventer at fylkeskommunen bruker sitt handlingsrom til å sørge for at den enkelte får et godt opplæringstilbud.
Det er riktig at retten til videregående opplæring for ungdom etter den tidligere opplæringsloven var begrenset til tre år, i tillegg til at det var regler om rett til inntil to år ekstra videregående opplæring for blant annet elever som hadde rett til spesialundervisning og som trengte mer enn tre års opplæring for å nå opplæringsmålene sine. Disse reglene er ikke videreført i den nye loven. Dette skyldes ikke et mål om at den aktuelle elevgruppen skal få mindre opplæring enn tidligere, men at den nye loven ikke lenger begrenser retten til videregående opplæring til et visst antall år. Da er det heller ikke behov for regler om ekstra tid. Alle har nå rett til opplæring frem til de har oppnådd en studie- eller yrkeskompetanse, uavhengig av hvor lang tid den enkelte bruker.
Kommunene og fylkeskommunene skal sørge for at elevene får den opplæringen de har rett på. Kommunene og fylkeskommunene skal også ha en pedagogisk-psykologisk tjeneste (PP-tjeneste), som skal gjøre de vurderinger tjenesten er pålagt etter reglene i opplæringsloven. Jeg kjenner ikke bakgrunnen for, og det nærmere innholdet i, vedtaket fra Oslo kommune som stortingsrepresentanten viser til. Men det er kommunen og fylkeskommunen som har ansvaret for å utføre sine oppgaver i tråd med rammene i opplæringsloven. Dette ansvaret forutsetter jeg at de tar på alvor. Jeg vil på generelt grunnlag bemerke at verken en sakkyndig rapport fra PP-tjenesten, et vedtak om individuelt tilrettelagt opplæring fra kommunen eller fylkeskommunen, eller en IOP vil kunne avgrense retten til videregående opplæring.
Det er Statsforvalteren som fører tilsyn med de offentlige videregående skolene i Norge. Statsforvalteren kan også veilede om gjeldende regler i opplæringsloven og opplæringsforskriften. Dersom foreldre eller andre ønsker å rapportere om det de mener er brudd på plikter i opplæringsloven, kan de ta kontakt med Statsforvalteren.