Begrunnelse

Kollektivtransporten på Østlandet er underfinansiert og har betydelige kapasitetsutfordringer. I for eksempel Drammensregionen jobbes det målrettet for en byvekstavtale som kan styrke det lokale og regionale transporttilbudet. Likevel er jernbanen – selve ryggraden i kollektivsystemet – statlig styrt og utenfor lokalpolitikernes kontroll.
Når togtrafikken settes ut av drift, enten på grunn av planlagt vedlikehold eller akutte feil, påløper store utgifter til alternativ transport – såkalt "Buss for tog". Disse kostnadene er i liten grad synlige i offentligheten, til tross for at de kan utgjøre betydelige summer som i stedet kunne vært brukt på å styrke det ordinære kollektivtilbudet.
Det er viktig med større åpenhet rundt ressursbruken. Et konkret eksempel: En ung blikkenslager flyttet nylig fra Hemsedal til Oslo for å kjøre "Buss for tog" – fordi det er så godt betalt. Det sier noe om omfanget og insentivstrukturen i dagens system.