Skriftlig spørsmål fra Trine Fagervik (Sp) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:2573 (2024-2025)
Innlevert: 19.06.2025
Sendt: 20.06.2025
Besvart: 03.07.2025 av helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre

Trine Fagervik (Sp)

Spørsmål

Trine Fagervik (Sp): Helsepersonelloven § 4 er ingen veileder for akuttmedisinsk nødtjeneste for tidstap til sykehusbehandling. Forpliktelsen til å innfri rettighetene følger av Spesialisthelsetjenesteloven, av Helse- og omsorgstjenesteloven og Helsepersonelloven. Formålet med lovene er blant annet å bidra til å sikre befolkningen lik tilgang på tjenester av god kvalitet.
Gir helseministerens svar, 15.05.25, en fullgod orientering for mitt spørsmål 15:2078?

Begrunnelse

Helsepersonelloven § 4, gjengitt som svar fra Helseministeren, er ingen svar til spørsmålsstiller eller til 13 000 beboere i Vefsn kommune. En pålagt forlenget transport på 20-30 minutters av livskritiske syke pasienter til Rana sykehus mot spart tid for behandling ved likeverdig sykehuset i Sandnessjøen. Loven som Helseministeren viser til beskriver krav til faglig forsvarlighet og omsorgsfullhet ut fra helsepersonellets kvalifikasjoner, arbeidets karakter og situasjoner for øvrig. Helseministeren og Helsepersonelloven gir ingen svar for økende invalidisering og tidlig død ved unødvendig tidstap for behandling. Norsk Lov gir pasienter rettigheter overfor helse – og omsorgstjenesten ved Pasient - og brukerrettighetsloven. Loven handler om rett til helse- og omsorgstjenester og retten til nødvendig helsehjelp, transport til behandling m.v. Forpliktelsen til å innfri rettighetene følger av SHT-loven, av HOT loven og Helsepersonelloven. Formålet med lovene er blant annet å bidra til å sikre befolkningen lik tilgang på tjenester av god kvalitet. Spesialisthelsetjenesteloven, pålegger ansvar og plikt: for å yte øyeblikkelig hjelp i tide. Helsetjenester som tilbys eller ytes i henhold til denne loven skal være forsvarlige. Spesialisthelsetjenesten skal tilrettelegge sine tjenester; slik at personell som utfører tjenestene, blir i stand til å overholde sine lovpålagte plikter, og slik at den enkelte pasient eller bruker gis et helhetlig og koordinert tjenestetilbud. § 3-1 : Plikten til å yte øyeblikkelig hjelp etter denne bestemmelsen inntrer ikke dersom institusjonen eller avdelingen vet at nødvendig hjelp vil bli ytet av andre som etter forholdene er nærmere til å yte den i tide. HOT-loven: pålegger kommunens ansvar for øyeblikkelig hjelp. Plikten til å yte øyeblikkelig hjelp etter første ledd inntrer ikke dersom kommunen vet at nødvendig hjelp vil bli gitt av andre som etter forholdene er nærmere til å gi den i tide. Praksis ved forvaltning i H-N og Helgelandssykehuset setter liv og helse i fare ved politisk forfordeling av pasienter mellom 2 likeverdige små sykehus.
Pasienter i en helsekrise på vei til sykehus er vanligvis lite egnet for å meddele sin helsetilstand og Helsearbeidere mangler ofte kritiske pasientopplysninger i nødsituasjoner.

Jan Christian Vestre (A)

Svar

Jan Christian Vestre: Som representanten viser til så er det etablert et omfattende lovverk for å sikre pasienters rettigheter og tilgang på likeverdige tjenester av god kvalitet. Helse Nord RHF har ansvar for å sikre spesialisthelsetjenester i sin region tråd med dette regelverket.
I representantens spørsmål nr. 15:2078 ble det rettet konkret spørsmål om en arbeidsgiver kan beordre en ansatt til å påføre en pasient unødig smerte, unødig mye smertelindring eller for tidlig død og hvem stilles til ansvar i en situasjon der vurderingen viste seg være feil?
Som jeg opplyste i mitt svarbrev på dette spørsmålet så pålegger Helse Nord RHF ikke helsepersonell å frakte pasienter til et navngitt sykehus, eller til å yte uforsvarlig behandling. Helse Nord RHF opplyser at dette innebærer at de ansatte skal transportere pasient til nærmeste sykehus dersom tilstanden vurderes slik at 15 – 20 minutter innspart tid er av vital betydning.
Jeg vil også vise til at Helse Nord RHF har bygget ut en god prehospital tjeneste. Ved akutt sykdom skal legevakt, ambulanse, eventuelt luftambulansetjenesten, AMK-sentralen og sykehuslegen kunne samarbeide raskt og koordinert. Tidligere startet akuttbehandlingen i spesialisthelsetjenesten i hovedsak når pasienten ankom sykehuset, men nå foregår stadig mer avansert behandling allerede fra det øyeblikket helsepersonellet møter pasienten og på vei til sykehuset.
Jeg vil avslutningsvis nevne at man i Helse Nord nå ruller ut prosjektet «Trygg akuttmedisin». Gjennom dette prosjektet har alle sykehusene og alle kommunene i Nord-Norge blitt enige om felles rutiner for behandling av tre tidskritiske tilstander, nemlig hjerneslag, blodforgiftning og akutte brystsmerter (hjerteinfarkt).