Begrunnelse

Helsepersonelloven § 4, gjengitt som svar fra Helseministeren, er ingen svar til spørsmålsstiller eller til 13 000 beboere i Vefsn kommune. En pålagt forlenget transport på 20-30 minutters av livskritiske syke pasienter til Rana sykehus mot spart tid for behandling ved likeverdig sykehuset i Sandnessjøen. Loven som Helseministeren viser til beskriver krav til faglig forsvarlighet og omsorgsfullhet ut fra helsepersonellets kvalifikasjoner, arbeidets karakter og situasjoner for øvrig. Helseministeren og Helsepersonelloven gir ingen svar for økende invalidisering og tidlig død ved unødvendig tidstap for behandling. Norsk Lov gir pasienter rettigheter overfor helse – og omsorgstjenesten ved Pasient - og brukerrettighetsloven. Loven handler om rett til helse- og omsorgstjenester og retten til nødvendig helsehjelp, transport til behandling m.v. Forpliktelsen til å innfri rettighetene følger av SHT-loven, av HOT loven og Helsepersonelloven. Formålet med lovene er blant annet å bidra til å sikre befolkningen lik tilgang på tjenester av god kvalitet. Spesialisthelsetjenesteloven, pålegger ansvar og plikt: for å yte øyeblikkelig hjelp i tide. Helsetjenester som tilbys eller ytes i henhold til denne loven skal være forsvarlige. Spesialisthelsetjenesten skal tilrettelegge sine tjenester; slik at personell som utfører tjenestene, blir i stand til å overholde sine lovpålagte plikter, og slik at den enkelte pasient eller bruker gis et helhetlig og koordinert tjenestetilbud. § 3-1 : Plikten til å yte øyeblikkelig hjelp etter denne bestemmelsen inntrer ikke dersom institusjonen eller avdelingen vet at nødvendig hjelp vil bli ytet av andre som etter forholdene er nærmere til å yte den i tide. HOT-loven: pålegger kommunens ansvar for øyeblikkelig hjelp. Plikten til å yte øyeblikkelig hjelp etter første ledd inntrer ikke dersom kommunen vet at nødvendig hjelp vil bli gitt av andre som etter forholdene er nærmere til å gi den i tide. Praksis ved forvaltning i H-N og Helgelandssykehuset setter liv og helse i fare ved politisk forfordeling av pasienter mellom 2 likeverdige små sykehus.
Pasienter i en helsekrise på vei til sykehus er vanligvis lite egnet for å meddele sin helsetilstand og Helsearbeidere mangler ofte kritiske pasientopplysninger i nødsituasjoner.