Skriftlig spørsmål fra Rasmus Hansson (MDG) til klima- og miljøministeren

Dokument nr. 15:2575 (2024-2025)
Innlevert: 19.06.2025
Sendt: 20.06.2025
Besvart: 27.06.2025 av klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen

Rasmus Hansson (MDG)

Spørsmål

Rasmus Hansson (MDG): Vil statsråden sikre at informasjon om både operasjonell praksis og data knyttet til nye krav til registrering av bruk av antigroemiddel blir gjort tilgjengelig for forskere og allmennheten i offentlige registre?

Begrunnelse

I Risikorapport norsk fiskeoppdrett 2025 beskriver Havforskningsinstituttet bruken av antigroemidler i havbruksnæringen. Miljøgiften kobber fases nå ut i næringen, men Havforskningsinstituttets “Risikorapport norsk fiskeoppdrett 2025” beskriver en stor økning i bruken av PFAS-stoffet Tralopyril. Jf. Statsrådens svar på mitt spørsmål i Dokument nr. 15:1936 (2024-2025) går godkjenningsperioden for bruk av Tralopyril ut i 2027 og stoffet er for øyeblikket til vurdering hos Miljødirektoratet.
I den nylig behandlede Havbruksmeldingen (Meld. St. 24) var det lite omtale av havbruksnæringens impregnering av merder. Bruken av impregneringsstoffer i havbruksnæringen utgjør store volumer av potensielt miljøskadelige stoffer. Det vises i denne sammenheng til Miljøpartiet De Grønnes forslag under Stortingets behandling av saken, om at impregneringsmidler til merder og andre formål i havbruksnæringen skal ha avklart dokumentasjon av miljø- og helseeffekter og nedbrytingsprodukter før de tillates brukt.
I den tidligere nevnte rapporten fra HI beskrives det et behov for bedre oversikt over forbruket av antigroemidler i havbruksnæringen:
Mer informasjon om operasjonell praksis som gjelder spyling og hvilke antigroemidler som er i bruk på den enkelte lokaliteten i hvert produksjonsområde vil være avgjørende for å styrke kunnskapen og dermed redusere usikkerheten i analysen. En bedre oversikt over forbruk og driftspraksis gjør også at forvaltningen kan rette tiltakene inn mot de områdene der kobber antas å ha den største påvirkningen. Målrettede tiltak vil bidra til å redusere risikoen for tap av sårbare arter ved bruk av kobber og andre stoffer i fiskeoppdrett. Bruk av antigroemiddel må registreres etter ny akvakulturforskrift som trer i kraft fra februar 2026, men det mangler retningslinjer for å registrere slik bruk i offentlige registre slik at vi får tilgang til data.

Andreas Bjelland Eriksen (A)

Svar

Andreas Bjelland Eriksen: Akvakulturnæringen benytter impregneringsmidler for å hindre begroing på nøtene i anleggene i sjø. Hvilke impregneringsmidler som er tillatt å bruke er regulert gjennom det felleseuropeiske biocidregelverket.

Noe data som gjelder bruk av notimpregneringsmidler er allerede offentlig tilgjengelig. Miljødirektoratet har oversikt over tillatte stoffer i notimpregneringsprodukter og får innrapportert nasjonale salgstall. En oversikt over de mest vanlige brukte notimpregneringsmidler de siste årene er publisert på Miljødirektoratets nettsider. Akvakulturnæringen har i flere år hatt krav om å overvåke sjøbunnen på den enkelte lokalitet for innhold av kobber som slippes ut fra notimpregnering. Disse miljøundersøkelsene er offentlig tilgjengelige, blant annet på Fiskeridirektoratets nettsider, og benyttes blant annet i Havforskningsinstituttets årlige risikovurdering av norsk fiskeoppdrett.

Det er behov for innhenting av ytterligere informasjon om faktisk bruk av det enkelte impregneringsmiddel på sjølokalitetene der myndighetene tillater akvakulturvirksomhet. Dette ble tatt høyde for ved revideringen av forurensningsregelverket for akvakultur av fisk i sjø, som ble vedtatt i 2024. I tillegg til å overvåke konsentrasjon av miljøfarlige stoffer som impregneringsmidler, skal akvakulturnæringen fremover rapportere data om faktisk bruk av impregneringsmidler for den enkelte lokalitet. Fiskeridirektoratet og Miljødirektoratet arbeider nå med å få på plass felles rapporteringsløsning slik at næringen kan rapportere inn bruk av impregneringsmidler for sine anlegg.