Skriftlig spørsmål fra Abid Raja (V) til forsknings- og høyere utdanningsministeren

Dokument nr. 15:2577 (2024-2025)
Innlevert: 19.06.2025
Sendt: 20.06.2025
Besvart: 30.06.2025 av forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland

Abid Raja (V)

Spørsmål

Abid Raja (V): Har statsråden reversert kuttet som ble påført institusjonene de de ble pålagt å kreve studieavgift fra studenter utenfor EØS og Sveits, eller er det statsrådens intensjon at sektoren skal betale denne kostnaden selv?

Begrunnelse

Statsråden annonserte tirsdag denne uken at regjeringen vil fjerne lovbestemmelsen om at norske studiesteder må kreve studieavgift fra studenter utenfor EØS og Sveits.
Da kravet om at studenter fra land utenfor EØS skulle betale studieavgift, kuttet regjeringen ifølge en sak i Aftenposten 300 millioner i bevilgninger til universitetene, tilsvarende kostnadene institusjonene påtok seg ved å gi studentene studieplass.
Konsekvensene av at regjeringen innførte studieavgift har vært negative for tilfanget av internasjonale studenter, særlig fra det globale Sør. Tilbakemeldingene fra blant annet Universitet Nord, Universitetet i Tromsø og NMBU - Norges miljø- og biovitenskapelige universitet på Ås har vært at innføringen av studieavgift har gjort at man mister viktige perspektiver på campus og i undervisningene på Universitetene. Forskning og kunnskapsutvikling er internasjonal og det er etter spørsmålsstillers syn synd at regjeringen i denne stortingsperioden aktivt har gått inn for tiltak som har negativ effekt på mangfoldet og kunnskapsutvekslingen på norske høyskoler og universiteter. Sektoren har i tillegg opplevd realkutt i sine budsjetter over flere år. Dersom kutt ikke reverseres vil ikke institusjonene kunne fjerne studieavgiften uten at det går utover annen virksomhet.

Sigrun Aasland (A)

Svar

Sigrun Aasland: Endringene som Stortinget vedtok i universitets- og høyskoleloven i 2023, jf. Prop. 68 L (2022–2023) og Innst. 378 L (2022–2023), innebar at universitetene og høyskolene skal kreve egenbetaling (studieavgift) fra studenter fra land utenfor EØS og Sveits (tredjelandsstudenter), med visse unntak.
I budsjettene for 2023, 2024 og 2025 er rammebevilgningene til universiteter og høyskoler over kap. 260 redusert med til sammen 322,6 mill. kroner knyttet til innføringen av studieavgift. Reduksjonen ble vedtatt i budsjettet for 2023 og tilsvarte et anslag på de økte inntektene som institusjonene ville kunne få fra studieavgiften. Departementet la samtidig til grunn at reduksjonen ikke ville bli justert ut fra de faktiske inntektene, slik at institusjonene selv fikk beholde inntekter utover reduksjonen. For de fleste institusjonene har imidlertid inntektene fra studieavgiften ikke oversteget budsjettreduksjonen.
Regjeringen opprettet i 2024 stipendordningen NORSTIP (Norsk stipendordning for studenter fra utvalgte partnerland) som et kompenserende tiltak for masterstudenter fra land i det globale sør. Ordningen er målrettet med sikte på kompetansebygging i mottakerlandene, som er avgjørende for økonomisk og sosial utvikling. Ordningen er administrert av Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse, som våren 2024 tildelte midler til stipend for omtrent 200 studenter på engelskspråklige masterutdanninger, fordelt over opptakene høsten 2024 og 2025. Stipendordningen dekker både institusjonens studieavgift, studentstipend og andre kostnader. Muligheten for at studenter fra utviklingsland (ODA-mottakerland) kan studere i Norge uten å betale studieavgift, er derfor allerede ivaretatt, men finansiert over Utenriksdepartementets budsjett i stedet for over kap. 260.
NORSTIP er et viktig bistandstiltak og gir et bredere internasjonalt studentmiljø ved de norske institusjonene, men siden det er målrettet for kompetansebygging i mottakerlandene, rekrutterer det ikke kandidater som kan ta i bruk kompetansen sin i Norge etter endt utdanning. I Meld. St. 14 (2024–2025) Sikker kunnskap i en usikker verden trakk regjeringen derfor frem behovet for å styrke den strategiske tilnærmingen til rekruttering av internasjonale studenter til Norge i tråd med fremtidens kompetansebehov.
På denne bakgrunnen har regjeringen besluttet å foreslå å endre universitets- og høyskoleloven slik at studieavgiften ikke lenger trenger å dekke institusjonens kostnader fullt ut for alle tredjelandsstudenter. Institusjonene skal fortsatt kreve studieavgift, på linje med det som er normalen i andre land, men har fleksibilitet til å kunne sette avgiften lavere enn i dag slik at de i større grad kan tiltrekke seg dyktige internasjonale studenter. Det gir hver institusjon mulighet til å tilpasse seg rekrutteringsgrunnlaget på områder som er viktige for å dekke de økende kompetansebehovene i Norge. Jeg tar sikte på at et forslag til lovendringer kan sendes på alminnelig høring denne høsten. Vi vil komme nærmere tilbake til detaljene når vi sender forslaget på høring.
Regjeringen planlegger ikke å øke bevilgningene til universitetene og høyskolene som en følge av at de får større fleksibilitet til å fastsette nivået på studieavgiften. At studieavgiften kan settes lavere enn i dag, trenger ikke bety at de samlede inntektene vil gå ned. Tvert imot vil institusjonene kunne rekruttere flere betalende studenter, og dermed øke de totale inntektene.