Svar
Nils Kristen Sandtrøen: Kommersiell høsting av stillehavsøsters er underlagt det generelle hygieneregelverket og særregelverk som gjelder for høsting av muslinger. Regelverket, som er harmonisert med EU, er detaljert og legger klare føringer for hvilke krav som stilles ved høsting, eventuell rensing og omsetning av skjell. Høsting av stillehavsøsters er kun tillatt fra definerte produksjonsområder. Disse skal være kartlagt med tanke på risiko for forurensing av kloakk og fremmedstoffer, og det skal foreligge regelmessige prøver etter en definert plan basert på både risiko og regelverkskrav. Miljødirektoratet har klassifisert stillehavsøsters som en uønsket art i norske farvann. Det er derfor ikke tillatt med akvakultur av stillehavsøsters. Det er kun tillatt å høste kommersielt fra naturlige forekomster.
Alle fangstområder for stillehavsøsters må klassifiseres før høsting tillates, og det er krav i regelverket om et visst antall E. coli-prøver for å kunne fangste skjell. Basert på tilstedeværelse av E. coli i skjellene over en fastsatt tidsperiode og en vurdering av forurensningsfare, klassifiseres fangstområdet. Klassifiserte produksjonsområder får status A, B eller C. Skjell fra områder med status A trenger ikke å renses, men skjell fra områder med status B og C må renses. For fangstområder med stillehavsøsters har Mattilsynet gitt alle status B, uansett om E. coli-resultatene er fine. Dette som følge av at risikoen for tilstedeværelse av norovirus i stillehavsøsters er svært høy.
Muslinger, som er næringsfiltrerende bløtdyr med todelt skall, får i seg føde ved å filtrere sjøvann for partikler, og de kan ta opp i seg algegifter (også kalt marine biotoksiner), bakterier, virus, tungmetaller og miljøgifter som kan gjøre folk syke. Dette gjør dem særlig utsatt for forurensning, og de kan utgjøre en helserisiko dersom de spises. Det stilles derfor strenge regler for både produksjon og omsetning av skjell.
Stillehavsøstersen, som ofte spises rå, innebærer en høyere risiko sammenliknet med andre skjelltyper som varmebehandles før de spises. Mattilsynet får stadig meldinger om utbrudd av matbåren sykdom etter konsum av stillehavsøsters, hvor symptomer hos de syke gir klare indisier for at utbrudd skyldes norovirus.
Marine biotoksiner er giftstoffer fra enkelte alger som samles opp i muslinger. Skjellene påvirkes ikke selv av de ulike algegiftene, men algetoksinene kan være farlige for mennesker. Siden algeforekomst varierer, må risiko vurderes løpende. Prøvetaking av både skjell og sjøvann er viktig for å overvåke algekonsentrasjoner og giftinnhold. I regelverket stilles det bl.a. krav om ukentlige prøver av algeforekomster, og analyser av muslinger for innhold av algegifter, men åpner for redusert prøvetaking når det er mindre forekomster av algegifter. Mattilsynet finansierer en stor andel av næringsprøvene selv, f.eks. finansierer Mattilsynet 70 % av algegiftanalysene, og næringen de resterende 30 %.
Utslipp fra kloakk, industri, jordbruk og båter kan føre til forurensning i muslinger. E. coli brukes som indikatorbakterie for mikrobiologisk forurensning. E. coli dør vanligvis etter relativt kort tid, men virus som bla. norovirus kan overleve i skjell i flere uker etter. Norovirus er den største utfordringen for stillehavsøstersnæringen. Uten varmebehandling inaktiveres ikke virus som med f.eks. dampede blåskjell. Mengden mikroorganismer, og andre uønskede og ønskede partikler i sjøen endres kontinuerlig, og prøvetaking må foregå regelmessig for å fange opp de farer som opptrer til enhver tid. Muslinger kan vanligvis renses fri for bakterier etter gitte kriterier på et par dager, mens virus vil være til stede i flere uker. Stillehavsøsters må derfor renses opp til tre uker eller mer.
Lovverket stiller strenge krav både til næring og forvaltning. Det kan være at enkelte aktører oppfatter det som kostbart å drive denne type høsting, men det gjeldende regelverket, som omfatter grundig prøvetaking av både norovirus og E. coli, er etter mitt syn helt nødvendig for å sikre trygge skjell og opprettholde næringens omdømme. I og med at stillehavsøsters representerer et høyrisikoprodukt i et folkehelseperspektiv, må mattrygghet og hensynet til forbrukers helse veie tyngst.