Skriftlig spørsmål fra Olaug Vervik Bollestad (KrF) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:2626 (2024-2025)
Innlevert: 20.06.2025
Sendt: 23.06.2025
Besvart: 02.07.2025 av helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre

Olaug Vervik Bollestad (KrF)

Spørsmål

Olaug Vervik Bollestad (KrF): Hva vil statsråden gjøre med den svært økonomisk krevende situasjonen som er i Møre og Romsdal, som går utover både ansatte og pasienter?

Begrunnelse

Helse Midt overstyrte Helse Møre og Romsdal og innførte Helseplattformen til store både økonomiske og menneskelige kostnader.
Nytt sykehus er bygd i en svært dyr tid, som har gitt høye kostnader.
Statsråden har selv ved flere anledninger sagt at man i Norsk Helsevesen vil mangle folk og ikke penger, mens i Møre og Romsdal mangler man penger og en skal redusere antall ansatte. Man kan da kanskje fort komme i en situasjon hvor man mangler både penger og folk, og det er pasientene som må betale den største prisen.

Jan Christian Vestre (A)

Svar

Jan Christian Vestre: Stortingsrepresentant Bollestad har rett i at Helse Møre og Romsdal HF er i en krevende økonomisk situasjon. Departementet har innhentet informasjon fra Helse Midt-Norge RHF i forbindelse med dette spørsmålet. De opplyser at Helse Møre og Romsdal HF hadde et underskudd i 2024 på 553,6 millioner kroner. Helseforetaket forventer i 2025 et underskudd på rundt 470 millioner kroner.

I 2012 besluttet Helse Midt-Norge RHF at det gamle journalsystemet sykehusene i Midt-Norge brukte måtte byttes ut, og det ble i 2019 anskaffet et nytt journal- og

pasientadministrativt system for hele regionen. Helseplattformen erstattet en lang rekke enkeltstående IT-systemer i sykehusene. I forbindelse med innføringen av journalsystemet var det nødvendig å øke bemanningen og redusere aktiviteten i sykehusene. Helse Møre og Romsdal HF innførte Helseplattformen i april 2024.

Helse Midt-Norge RHF opplyser at det ikke er slik at den økonomiske situasjonen i Helse Møre og Romsdal HF alene kan tilskrives innføringen av det nye journalsystemet. Helse Midt-Norge RHF har gitt helseforetaket økte rammer på 263 millioner kroner i perioden 2020-2024 og en engangsstøtte på 170 millioner kroner (per 2024) for å kompensere for kostnader knyttet til innføringen av nytt journalsystem.

Et forhold som har påvirket Helse Møre og Romsdal HF sin økonomiske situasjon er bygging og innflytting i Sjukehuset Nordmøre og Romsdal, Hjelset. Funksjoner innen psykisk helsevern ble samlet og flyttet inn høsten 2024, og somatikk og akuttfunksjoner flyttet inn i april 2025. Det har vært drevet organisasjonsutvikling og opplæring i forkant av innflyttingen. Helse Midt-Norge RHF opplyser at våren 2025 ble aktiviteten i Helse Møre og Romsdal HF langt på vei normalisert, og innen somatikk leverte helseforetaket 2 prosent høyere aktivitet enn planlagt.

Det nye sykehuset på Hjelset, samt nybygg i Ålesund som skal stå ferdig i 2028, vil gi økte kapitalkostnader i årene som kommer. Det er en sentral faktor som bidrar til en krevende økonomi. Helse Midt-Norge RHF opplyser at et viktig premiss for de nye byggene er at de skal gi besparelser og behovsreduksjon i antall ansatte som følge av bedre og mer egnede arbeidsforhold og samling av akuttfunksjoner.

Antall brutto årsverk i helseforetaket økte med 9 prosent fra 4 884 årsverk i 2019 til 5 319 årsverk i 2024. I 2025 er antall årsverk som forutsatt noe synkende, og per mai 2025 var bemanningen 5 225 årsverk. Det forventes som angitt en ytterligere reduksjon av bemanningen som ledd i den planlagte gevinstrealiseringen knyttet til ibruktakelse av nye bygg. Sykefraværet er økt noe etter pandemien, men ikke mer enn det vi ser i andre helseforetak.

Helse Midt-Norge RHF har allerede vedtatt ekstra likviditetsstøtte til Helse Møre og Romsdal HF og er i dialog med helseforetaket for å legge en realistisk økonomisk langtidsplan for de kommende årene som skal gi forutsigbarhet, men også en bærekraftig økonomi for helseforetaket på sikt. Helse Midt-Norge RHF og Helse Møre og Romsdal HF har i oppgave å sørge for at innbyggere i Møre og Romsdal har et godt og likeverdig tilbud av spesialist-helsetjenester, også med de tilpasninger og endringer som følger av nye sykehusbygg og investeringer.

Regjeringen har sørget for å styrke sykehusøkonomien de siste årene, blant annet gjennom særskilte ekstra bevilgninger i 2024 og ved å øke de økonomiske rammene til sykehusene i 2025. Det er viktig at Helse Møre og Romsdal HF nå kommer tilbake på et driftsnivå som er bærekraftig og tilpasset Stortingets bevilgning, og jeg legger til grunn at dette følges opp særskilt både i Helse Møre og Romsdal HF og i Helse Midt-Norge RHF.