Spørsmål

Grunde Almeland (V): Mener statsråden at scenografi, i likhet med andre komponenter av et sceneverk, er en del av det kunstneriske uttrykket på en scene, og derfor ikke skal belegges med merverdiavgift?

Begrunnelse

Unntaket for «kunstverk» og «litterære og kunstneriske verk» i mval. § 3-7 (4), jf. § 7-1 (1), innebærer at verkene ikke skal belegges med merverdiavgift verken ved kjøp eller innførsel. Unntaket gjelder også ved bruk av mellommann.

Definisjonene etter mva.-lovgivningen er ikke nødvendigvis sammenfallende med definisjonen av «åndsverk» etter åvl. § 2, da den favner bredere. Åvl. § 2 andre ledd bokstav c spesifiserer imidlertid at «sceneverk, både dramatiske, musikkdramatiske og koreografiske verk, pantomimer og hørespill» er kunstneriske verk som er opphavsrettslig beskyttet.

Et sceneverk, det være en teater- eller danseforestilling, en musikal e.l., er i realiteten en myriade av opphavsrettslig beskyttede verk som til sammen utgjør et kunstnerisk verk. Det er utøverne på scenen, tekst, musikk, scenografi, kostymer, rekvisitter, lyd- og lysdesign mm. som til sammen gjør sceneverket komplett.

Undertegnede mener at en naturlig konsekvens av dette er at alle de forskjellige komponentene som til sammen utgjør et sceneverk ikke skal belegges med merverdiavgift.

Undertegnede er bekymret over at håndhevingen av merverdiavgiftsunntaket knyttet til kunstnerisk verk er inkonsistent og gir urimelige og tilfeldige utslag. Dette gjelder spesielt aktører som ikke har eget verksted med egne ansatte som produserer de kunstneriske elementene og som må kjøpe tjenester fra utlandet.

Skatteetaten ga 16.01.18 en veiledende uttalelse vdr. avgiftsbehandlingen ved ekstern produksjon av kostymer og rekvisitter, som de anser som unntatt avgiftsplikt. Her vises det til mval. § 3-7 andre ledd, som gir mva-fritak for tjenester som er en integrert og nødvendig del av fremføringen av et åndsverk. I uttalelse fra Skatteetaten av 02.08.18 vdr. sying av kostymer til bruk i en forestilling, gir etaten uttrykk for at også dette er unntatt avgiftsplikt, med tilsvarende begrunnelse.

Tolletaten gjennomførte etterkontroll på scenografi som skulle benyttes i en sceneproduksjon i 2019, som ble innført uten mva.-avgift til Norge under henvisning til kunstunntaket. Det resulterte i at det ble fastsatt innførselsmerverdiavgift på elementene i scenografien. Avgiftsfastsettelsen ble opprettholdt av Skatteklagenemnda i vedtak 30. april 2024 og i dom fra Oslo tingrett 24.04.25 (24-164661TVI-TOSL/04).

Svar

Jens Stoltenberg: Etter merverdiavgiftsloven § 3-7 er adgang til teater-, opera- og ballettforestillinger, konserter mv. unntatt fra merverdiavgiftsloven. Det samme er omsetning og formidling av tjenester i form av kunstnerisk fremføring av åndsverk, samt tjenester (ikke varer) som er en integrert og nødvendig del av fremføringen. Videre er opphaverens omsetning av egne kunstverk og opphavsrett til egne litterære og kunstneriske verk, unntatt fra merverdiavgiftsloven, samt formidling av kunstverk for opphavsmannen

Hvorvidt en ytelse er unntatt etter disse bestemmelsene, beror på en konkret vurdering av den aktuelle ytelsen. Jeg har ingen kommentarer til den nevnte tingrettsdommen, som for øvrig ikke er rettskraftig, eller andre enkeltsaker. Jeg vil likevel nedenfor knytte noen generelle kommentarer til merverdiavgiftsreglene på kulturfeltet.

Som nevnt er enkelte ytelser på kulturfeltet unntatt fra merverdiavgiftsloven og dermed helt utenfor merverdiavgiftssystemet. Det innebærer for det første at det ikke skal beregnes utgående merverdiavgift av omsetningen. Den andre hovedvirkningen er at det ikke gis fradrag for inngående merverdiavgift på anskaffelser til bruk i aktiviteten som er unntatt fra merverdiavgiftsloven.

Fraværet av fradragsrett betyr at merverdiavgiften blir en endelig kostnad. I vederlaget for ytelsen som er unntatt fra merverdiavgiftsloven, vil det følgelig være innbakt en skjult avgiftskostnad.

Unntakene fra merverdiavgiftsloven har ulike begrunnelser. Unntaket for opphavsmannens egen omsetning av kunstverk har vært begrunnet i hensynet til avgiftsoppkrevingen og kontrollen, se blant Ot.prp. nr. 17 (1996–1997). Unntaket for kunstnerisk fremføring av åndsverk er dels begrunnet med at mange utøvende kunstnere ikke driver næringsvirksomhet og dermed uansett ikke vil være avgiftspliktige. Det vil derfor kunne gi praktiske utfordringer dersom enkelte utøvende kunstnere ble avgiftspliktige, se blant annet NOU 2008: 7 punkt 5.2.3.

Et annet særtrekk ved kultursektoren er det store innslaget av offentlige tilskudd. De offentlige støtteordningene er så omfattende at det på en del områder har blitt ansett hensiktsmessig å unnta områdene fra merverdiavgiftsloven, se blant annet Ot.prp. nr.2 (2000–2001). Ved en eventuell innføring av avgiftsplikt vil tilskuddsmottakerne etter omstendighetene få en økt støtte gjennom fradragsretten for inngående merverdiavgift, samtidig som de i normaltilfellene bare ville ha måttet beregne utgående merverdiavgift på brukerbetalingene, ikke den offentlige støtten. For aktører som ikke mottar tilskudd, ville innføring av avgiftsplikt derimot gi en økt avgiftsbelastning. En slik skjult og indirekte ytterligere subsidiering av tilskuddsmottakere har ikke vært ansett ønskelig.

Redegjørelsen ovenfor viser for det første at unntakene på kulturfeltet i liten grad er begrunnet i å gi økonomisk støtte til aktørene på kulturfeltet. For det andre at unntak fra merverdiavgiftsloven ikke er ensbetydende med fravær av merverdiavgiftskostnader. Fraværet av fradragsrett medfører endelige merverdiavgiftskostnader på kjøp av avgiftspliktige varer og tjenester til bruk i aktivitet som er unntatt fra merverdiavgiftsloven.

Jeg vil understreke at formålet med merverdiavgiften er å skaffe inntekter til staten. Samtidig skal avgiften virke nøytralt, slik at den ikke påvirker sammensetningen av forbruk og produksjon i økonomien. Avgiftsunntak skaper vridninger i økonomien og kompliserer systemet. Generelt er det derfor ønskelig å utvide avgiftsplikten, også innenfor kulturfeltet. Videre er mange av tjenestene på kulturfeltet godt egnet for merverdiavgiftsplikt, idet tjenestene retter seg mot privat forbruk og i stor grad omsettes mot vederlag. De nevnte særtrekkene ved kulturfeltet, særlig det store innslaget av offentlige tilskudd, gjør likevel at utvidet merverdiavgiftsplikt ikke nødvendigvis vil gi økt nøytralitet.