Skriftlig spørsmål fra Kari-Anne Jønnes (H) til forsknings- og høyere utdanningsministeren

Dokument nr. 15:2607 (2024-2025)
Innlevert: 20.06.2025
Sendt: 20.06.2025
Besvart: 30.06.2025 av forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland

Kari-Anne Jønnes (H)

Spørsmål

Kari-Anne Jønnes (H): Masteroppgaven gir, ifølge dagens rammeplan, kandidatene spesialisert innsikt i et avgrenset fagområde, og er på minimum 30 STP. 30 studiepoeng utgjør kun et halvt års arbeid.
Er dette for forsknings- og høyere utdanningsministeren «for akademisk» for læreryrket?

Begrunnelse

Lærer- og lektorutdanningene er igjen i støpeskjeen, og Regjeringen har igangsatt arbeid med å utvikle en ny felles rammeplan for alle de ulike, ordinære lærerutdanningene. Samtidig har statsrådene gitt signaler om at masteroppgaven kan bli fjernet i grunnskolelærerutdanningene, og at dagens grunnskolelærerutdanninger er for akademiske.

Sigrun Aasland (A)

Svar

Sigrun Aasland: I henhold til mastergradsforskriftens § 6 er kravet til masteroppgavens omfang på en integrert master på minimum 20 studiepoeng. Som representanten påpeker er det i rammeplanene for de lærerutdanningene som er på mastergradsnivå krav om at oppgaven er på minst 30 studiepoeng. Omfanget av masteroppgaven varierer i dag mellom institusjonene. I forbindelse med NOKUTs evaluering av grunnskolelærerutdanningene, oppga halvparten (51 prosent) av femteårsstudentene at masteroppgaven er på 30 studiepoeng, 44 prosent 31–59 studiepoeng og 5 prosent 60 studiepoeng I rammeplanene står det at oppgaven skal være profesjonsrettet og praksisorientert. I rammeplanene for de ulike lærerutdanningene er det skissert mer konkret hva masteroppgaven skal inneholde.
Institusjonene kan selv bestemme hvordan de organiserer masteroppgavene. Når studentene arbeider med masteroppgaven, kan disse også knyttes tett til det de lærer i praksis. Noen lager for eksempel læringsressurser til skolen som del av masterarbeidet sitt. Dette er nyttig erfaring og kompetanse som studentene tar med seg videre i yrkeslivet. Et stabilt og systematisk samarbeid mellom lærerutdanningsinstitusjonene og skoler om praksis og om masteroppgaver, vil også bidra til at utdanningen ivaretar både akademiske og profesjonsfaglige krav til studentene.
I følge NOKUTs evaluering av grunnskolelærerutdanningene fra desember 2024 mener de fleste kandidatene at masteroppgaven gir et positivt læringsutbytte som kan være nyttig for utøvelsen av læreryrket. Samtidig mener ca. en tredjedel av studentene at arbeidet med masteroppgaven ikke har forberedt dem godt nok til yrket. Jeg har i brev til utdanningsinstitusjonene invitert til initiativ og forslag som kan styrke innslaget av praksis i lærerutdanningen, innenfor rammen av en mastergradsutdanning på fem år. Det mener jeg er viktig for i større grad forberede lærerstudentene på hverdagen som møter dem. Det er ingen motsetning mellom forskningsbasert og praksisnær lærerutdanning. Jeg ser frem til arbeidet med rammeplan og til videreutvikling av gode lærerutdanninger som kan bli enda bedre.