Skriftlig spørsmål fra Sigbjørn Gjelsvik (Sp) til kommunal- og distriktsministeren

Dokument nr. 15:2617 (2024-2025)
Innlevert: 21.06.2025
Sendt: 23.06.2025
Rette vedkommende: Klima- og miljøministeren
Besvart: 30.06.2025 av klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen

Sigbjørn Gjelsvik (Sp)

Spørsmål

Sigbjørn Gjelsvik (Sp): Mener statsråden det er riktig at millionbeløp i kommunikasjonstjenester og andre kostnader som ikke er nødvendig for å levere tjenesten som innbyggerne skal betale gjennom selvkost, eksempelvis til utforming av julepynt på nettsider og kommunikasjonsråd i forbindelse med en stand på en festival, skal belastes den enkelte innbygger i en kommune under dekke av selvkost for levering av vann- og avløpstjenester, og vil statsråden sørge for en presisering av hvordan selvkostprinsippet skal forstås og praktiseres i kommunene?

Begrunnelse

Romerikes Blad har gjennom flere saker avdekket og belyst Nedre Romerike vann- og avløpsselskap (NRVA) sin bruk av kommunikasjonstjenester fra selskapet Try Råd. I følge RB 1. juni d.å. har NRVA blitt fakturert for 9,8 millioner kroner for kommunikasjonstjenester, noe som ifølge avisen innebærer en overskridelse av det opprinnelige estimatet med over 390 prosent.
Blant utgiftene som RB dokumenterer i ovennevnte sak er design og budskap, prosjektledelse og møter og idéutvikling i forbindelse med stand på Byfesten i Lillestrøm på til sammen 112 625 kr. Ståle Grinaker, avdelingsleder for utvikling i NRVA, forsvarer i RB 1. juni pengebruken bl.a. med at:

"Da vi skulle stå på Byfesten, så var det viktig for oss å ha et budskap."

Etter dette fortsatte pengebruken videre, bl.a. ca. 75 000 kr. til en digital presentasjon og 80 000 til en animasjon på nettsidene til NRA. I løpet av avtalens første 22 måneder kom det i følge RB-saken 134 fakturaer til NRVA fra Try Råd, til en samlet sum på 9,8 mill. kroner.
Kjernen i selvkostprinsippet, som gjelder bl.a. renovasjon, vann og avløp, er at innbyggerne skal betale det investering og drift av tjenesten faktisk koster, verken mer eller mindre. I Selvkostforskriften § 2 heter det at:

"Selvkost er kostnadene som direkte og indirekte gjelder produksjonen av tjenesten som det skal betales gebyr for, og omfatter både faste og variable drifts- og kapitalkostnader. Kostnader som påløper uavhengig av tjenesten, skal ikke inngå i selvkost. Inntekter som knytter seg til kostnader som omfattes av selvkost, skal trekkes fra."

En kommune eller et interkommunalt selskap kan ikke velte andre kostnader enn de som faktisk gjelder tjenesten over på innbyggerne under dekke av selvkost. Med påkoblingsplikt har man som innbygger i kommunen ikke mulighet til å reservere seg mot tjenesten. Særskilt i en tid med stor kostnadsvekst i samfunnet, og store VA-investeringer som må foretas i kommunene fremover, er det ekstra viktig å ha fokus på mest mulig effektiv drift og at det kun er helt nødvendige kostnader som pålegges innbyggerne. Av samme årsak har Senterpartiet også vært opptatt av å kutte merverdiavgiften på VA-tjenester, noe som gjennomføres i disse dager, og vi går til valg på å kutte resten av avgiften i neste stortingsperiode.

Andreas Bjelland Eriksen (A)

Svar

Andreas Bjelland Eriksen: Avløpsrensing er viktig av flere grunner. Blant annet bidrar god rensing til å sikre helse og miljø, og til å ivareta naturen. Infrastruktur på avløpsområdet er et kommunalt ansvar, og forurenser betaler-prinsippet gjelder. Det betyr at vi som bruker avløpstjenestene må betale for disse.

Kommunale vann- og avløpsgebyr er regulert i vass- og avløpsanleggslova og forurensningsforskriften. Etter forurensningsforskriften skal vann- og avløpsgebyret ikke overstige kommunens «nødvendige kostnader» i henholdsvis vann- og avløpssektoren. I Miljødirektoratets veileder til forurensningsforskriften omtales «nødvendige kostnader» som kostnader som direkte eller indirekte har en normal sammenheng med en forsvarlig forretningsmessig drift av vann- og avløpssektoren.
Miljødirektoratet legger til grunn at kostnader brukt på kommunikasjonstjenester etter omstendighetene vil kunne utgjøre «nødvendige kostnader» etter forurensningsforskriften. Kommunikasjonstjenester vil derfor i utgangspunktet kunne inngå i selvkostgrunnlaget.

Den nærmere grensedragningen av hvilke kommunikasjonstjenester og påfølgende kostnader det vil være forsvarlig at den enkelte kommune pådrar seg i forbindelse med kommunikasjonsarbeid, må i første omgang gjøres av kommunen selv og kontrolleres av kommunerevisjonen i den enkelte kommune. Fordi avløpstjenestene finansieres gjennom selvkost, forventer jeg at kommunene gjør det de kan for å holde kostnadene nede. Det er viktig at de kostnadene som inkluderes er nødvendige for å ivareta det samfunnsansvaret kommunene har, og at offentligheten får nødvendig informasjon om avløpssektoren.