Spørsmål

Ingvild Wetrhus Thorsvik (V): Vil statsråden ta initiativ til å utforme en forpliktende plan for å innføre et generelt forbud mot overvåkningsbasert markedsføring?

Begrunnelse

Vi bruker i dag digitale verktøy til nærmest alle livets formål. Informasjon om hvordan vi handler og samhandler, altså data, blir gjennom bruk av disse verktøyene i utstrakt grad kartlagt og sporet av teknologiselskaper for å selge reklame tilbake til oss. Innsamlingen og sammenstillingen av informasjon om oss bryter ikke bare med vår rett til privatliv, men gjør oss sårbare for manipulasjon, diskriminering og svindel.

Flere internasjonale medier har denne uken skrevet om en rapport fra Cambridge University, som ser på risikoene ved at menstruasjonsdata samles inn, analyseres og selges gjennom bruk av kommersielle menstruasjonsapper. Rapporten beskriver disse appene som en "gullgruve" for forbrukerprofilering og innsamling av informasjon. Slik data kan fortelle svært mye om den som oppgir den, fra helsedata, kjønnsidentitet, sosiale vaner, reproduktivt potensiale og planer osv. I rapporten advares det mot alvorlige konsekvenser ved bruk av slike apper, herunder at opplysningene kan brukes til overvåkning og kontroll over reproduktive valg og helse, til diskriminering i jobbsøkerprosesser og innen helseforsikring, vold i nære relasjoner mv.

I forbindelse med implementering av forordningen om digitale tjenester (DSA) i Norge kommer det et begrenset forbud mot overvåkningsbasert markedsføring for barn opp til 18 år og bruk av sensitive personopplysninger. I brev til digitaliseringsministeren av 19.06.25 hvor en rekke organisasjoner og fagpersoner, herunder redd barna, likestillings- og diskrimineringsombudet, forbrukerrådet, Unicef mv. krever utfasing av overvåkningsbasert markedsføring, fremgår det at disse mener at barn beskyttes best gjennom generelt forbud.

Stortinget ba i vedtak 196 i Innst. 100 S (2022-2023) regjeringen om å vurdere konsekvenser ved et norsk forbud mot reklame som er basert på masseinnsamling av personopplysninger, sporing og profilering av enkeltpersoner på digitale plattformer.

Også et flertall i Personvernkommisjonen anbefaler at det utredes hvorvidt et generelt forbud mot atferdsbasert markedsføring er nødvendig for å beskytte norske og europeiske forbrukere.

Svar

Karianne O. Tung: Utfordringer knyttet til kjøp og salg av personopplysninger som grunnlag for adferdsbasert markedsføring er en problemstilling regjeringen tar på største alvor. Det er bred enighet om at omfattende innsamling og bruk av personopplysninger til kommersielle formål kan utfordre både personvernet og tilliten til digitale tjenester. Dette gjelder særlig når det er snakk om sensitive opplysninger, slik som helsedata, og når barn og unge er målgruppen. Vi kan ikke akseptere at befolkningens sårbarhet utnyttes kommersielt, eller at hatprat, desinformasjon og polarisering muliggjøres av tek-selskapene.

Jeg sender om kort tid på høring et lovforslag om gjennomføringen av forordningen om digitale tjenester (Digital Services Act – DSA) i norsk rett. Lovforslaget vil inneholde et generelt forbud mot adferdsbasert markedsføring rettet mot barn. Gjennomføring av DSA i norsk rett vil også bety at vi innfører et forbud mot atferdsbasert markedsføring basert på sensitive personopplysninger. Dette er viktige steg i riktig retning. Samtidig må vi erkjenne at det er svært vanskelig å forstå omfanget av innsamling av personopplysninger på nett og hvordan opplysningene kan brukes til å målrette budskap på måter som kan ha negative konsekvenser både for enkeltpersoner og for samfunnet. Derfor kan det være behov for å vurdere om vi trenger flere tiltak for å sikre et tilstrekkelig vern – også for voksne.

Representanten Thorsvik viser i spørsmålet sitt til anmodningsvedtak 196 i Innst. 100 S (2022–2023), hvor regjeringen ble bedt om å vurdere konsekvensene av et norsk forbud mot reklame basert på masseinnsamling av personopplysninger, sporing og profilering. Hun viser også til brevet 19. juni 2025 fra en rekke organisasjoner og fagpersoner, blant annet Redd Barna, Forbrukerrådet, Unicef og Likestillings- og diskrimineringsombudet, hvor det tas til orde for en utfasing av adferdsbasert markedsføring. Jeg deler bekymringen for hvordan dagens digitale forretningsmodeller kan påvirke og manipulere brukerne, og dermed svekke samfunnets tillit til digitale tjenester. Jeg vil derfor ta disse innspillene med meg i det videre arbeidet med å vurdere behovet for ytterligere tiltak for å beskytte brukere på digitale plattformer.

Regjeringen ønsker et digitalt samfunn som både fremmer innovasjon og blant annet ivaretar personvernet. Vi vil fortsette å arbeide systematisk og kunnskapsbasert med denne problemstillingen, i tett dialog med relevante aktører og fagmiljøer.