Skriftlig spørsmål fra Marius Arion Nilsen (FrP) til energiministeren

Dokument nr. 15:2622 (2024-2025)
Innlevert: 22.06.2025
Sendt: 23.06.2025
Besvart: 03.07.2025 av energiminister Terje Aasland

Marius Arion Nilsen (FrP)

Spørsmål

Marius Arion Nilsen (FrP): Klimamålet på 70-75 % utslippskutt innen 2035 er vedtatt av regjeringen, med støtte fra H og V.
Kan statsråden avklare hvor stor den direkte økningen i kraftforbruket for å nå klimamålene forventes å bli, samt den direkte økningen i nettinvesteringer for å klimamålene?

Begrunnelse

Klimatiltak krever mer kraft og nett. Kostnadene ved klimamålene virker å være i det blå, men som et minimum forventer jeg prognoser på nytt kraftbehov og nettinvesteringer.
Det er interessant å få vite hvilke tall regjeringen operer med her.

Terje Aasland (A)

Svar

Terje Aasland: Stortinget har vedtatt endringer i klimaloven om klimamål for 2035, jf. Lovvedtak 123 (2024-2025). Målet skal være at klimagassutslippene i 2035 reduseres med minst 70-75 pst. fra utslippsnivået i referanseåret 1990. I tillegg vedtok Stortinget å be regjeringen:
- planlegge for at det lovbestemte klimamålet for 2035 skal nås med utslippskutt i Norge og i samarbeid med EU, og komme tilbake til Stortinget i løpet av 2026 med forslag til hvordan dette kan sikres
- vurdere konsekvensene dersom EU vedtar et annet klimamål enn Norge og komme tilbake til Stortinget med en anbefaling om hvordan det følges opp.

I Meld. St. 25 (2024-2025) Klimamelding 2025 – på vei mot lavutslippssamfunnet, legger regjeringen rammene for klimapolitikken mot 2035. Regjeringen er nå i gang med å vurdere hvordan Stortingets vedtak om klimamålet for 2035 og rammene for klimapolitikken best følges opp. Oppfølgingen vil skje innenfor de rammer som Stortingets vedtak fastsetter og som viser til at klimamålet skal planlegges nådd gjennom utslippsreduksjoner i Norge og i samarbeid med EU. Blant annet hensynet til konsekvenser for kraftsystemet blir viktig i den videre politikkutviklingen.
Virkningen på kraftsystemet av å nå et klimamål om minst 70-75 pst. utslippskutt innen 2035, avhenger av hvilke tiltak som gjennomføres. Behovet for kraft varierer avhengig av type tiltak og har også ulike konsekvenser for effektuttak i enkeltregioner, og for det samlede kraftforbruket over året. Noen tiltak som omstilling i industri og elektrifisering av hele tungtrafikkflåten, er mer kraftintensive. I tillegg er fleksibilitet i forbruk en sentral faktor for hvordan omstillingen påvirker kraftsystemet.

For å få bedre forståelse for virkningen av klimatiltak på kraftsystemet gjennomførte NVE i 2024 forenklede scenarioanalyser av hvordan ulike forutsetninger om klimatiltak kan påvirke kraftforbruk, kraftbalanse og kraftpriser. NVEs første forenklede analyser illustrerer én mulig utviklingsbane for utslippskutt med tiltakene som er lagt til grunn i analysen. Analysene baserer seg på, og supplerer, kunnskapsgrunnlaget utarbeidet av Miljødirektoratet og presentert i Klimatiltak i Norge: Kunnskapsgrunnlag 2024. I rapporten til Miljødirektoratet blir det gjort en analyse av mulige klimatiltak i alle sektorer, som blant inkluderer beregninger på utslippsreduksjoner og anslag på kostnad per tonn, samt andre virkninger av tiltakene.

Siden fjorårets analyse har NVE oppdatert sine langsiktige kraftmarkedsanalyser. I NVEs Langsiktige kraftmarkedsanalyse for 2025 som ble publisert i juni forventer NVE et kraftoverskudd på 7 TWh i 2030, og at dette deretter styrkes til et overskudd på 19 TWh i 2040 og 15 TWh i 2050. Forbruksanslagene gjennom perioden er nedjustert som følge av utsettelser og kanselleringer av stort kraftforbruk, spesielt produksjon av hydrogen og batterifabrikker.

NVE arbeider med nye og oppdaterte scenarioanalyser som skal publiseres til høsten. Med oppdatert kunnskapsgrunnlag vil det gi bedre kunnskap om hvordan ulike klimatiltak vil virke inn på kraftsystemet og kraftbalansen. Økt eller nytt kraftuttak forutsetter også nettilgang. Analysene til NVE har så langt hatt en forenklet representasjon av kraftnettet. Konsekvensene for overføringsnettet vil være et av temaene det skal arbeides videre med i forbindelse med det videre scenarioarbeidet om klimatiltak.

Antakelser om hvilke konkrete tiltak som vil bli gjennomført og hvor stor del av klimakuttene som vil bli tatt i Norge er avgjørende når en anslår virkningen på kraftsystemet av å nå det nye klimamålet. Virkninger på kraftsystem og behov for nettinvesteringer vil være relevante hensyn å ha med i vurderingen når det tas stilling til hvordan klimamålet skal følges opp.