Skriftlig spørsmål fra Silje Hjemdal (FrP) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:2627 (2024-2025)
Innlevert: 21.06.2025
Sendt: 23.06.2025
Besvart: 30.06.2025 av utenriksminister Espen Barth Eide

Silje Hjemdal (FrP)

Spørsmål

Silje Hjemdal (FrP): Hvordan jobber norske myndigheter med å hjelpe barn som er bortført til land som ikke har signert Haagkonvensjonen og hvordan følges familiene opp, og vil utenriksministeren sørge for at norske myndigheter bistår med alt de kan for å hjelpe denne konkrete norske jenten hjem til Norge?

Begrunnelse

Denne uken kunne vi lese den opprørende historien om en bestefar som kjemper for sitt bortførte barnebarn.
Den lille jenten er sterkt funksjonshemmet og har store omsorgs- og tilretteleggingsbehov.
Jenten er norsk statsborger og ble bortført til Indonesia i januar 2025. Dette skjedd utrolig nok samtidig som far har fult foreldreansvar og moren er fradømt foreldreansvaret ikke bare en, men to ganger.
Jeg inviterte denne uken bestefaren til Stortinget for å høre mer om han og familien svært krevende situasjon og bekymring for jenten.
Det var en sterk samtale og jeg har stor forståelse for at en bestefar ønsker å gjøre alt for sitt bortførte barnebarn. Denne saken er i tillegg ekstra spesiell fordi jenten har store omsorgs- og oppfølgingsbehov som følge av sin helse situasjon. Det kan derfor også nevnes at det er sendt bekymringsmelding fra barnevernet til indonesiske myndigheter.
Tidsmomentet og langdryge prosesser gjør saken enda mer krevende da all tid jenten går glipp av viktig oppfølging og helsehjelp svekker henne.
Indonesia har ikke signert Haagkonvensjonen, noe som kan begrense norske myndigheter til å få hentet jenten tilbake til Norge. Indonesia har imidlertid signert barnekonvensjonen og Norge har diplomatiske forbindelser med landet for å nevne noe.
Jeg har stor forståelse for at bestefaren ber om hjelp fra norske myndigheter til å få barnebarnet hjem til Norge. Dette er en uholdbar situasjon og jeg tar det som en selvfølge at norske myndigheter bidrar alt de kan for å hjelpe jenten og familien.
Sak fra NRK: https://www.nrk.no/norge/funksjonshemmet-jente-_6_-bortfort_-_-hun-er-sterkt-svekket-1.17439873

Espen Barth Eide (A)

Svar

Espen Barth Eide: Jeg har stor forståelse for at denne situasjonen er svært krevende, og for familiens bekymring rundt barnets alvorlige helsesituasjon. Jeg kan forsikre om at saker hvor barn er berørt er prioriterte saker for utenrikstjenesten, på samme måte som andre akutte og alvorlige saker der liv og helse står på spill.

I barnebortføringssaker til land Norge ikke har et konvensjonssamarbeid med, gis det konsulær bistand fra Utenriksdepartementet. Det er dessverre begrensninger for hva norske myndigheter kan gjøre på andre lands territorium, også når det handler om norske barn. Utenrikstjenesten må forholde seg til folkerettslige rammer og vertslandets regelverk, og kan ikke bistå i strid med dette. Norske myndigheter kan heller ikke gripe direkte inn i myndighetsutøvelsen i et annet land. Jeg har stor forståelse for at dette oppleves frustrerende for foreldre som har fått sitt barn bortført.

Det gjøres konkrete vurderinger i hver sak om hvilken bistand norske myndigheter har mulighet til å gi. I denne saken har norske myndigheter vært i dialog med indonesiske myndigheter på ulike stadier, og far har mottatt råd og veiledning fra utenrikstjenesten. Norges ambassadør til Indonesia har også tatt opp saken med den indonesiske utenriksministeren. Jeg vil understreke at utenrikstjenesten vil fortsette å gi konsulær bistand og holde kontakt med indonesiske myndigheter. Dessverre vil det ofte være sprik mellom forventningene til hva utenrikstjenesten kan gjøre i slike saker, og det vi faktisk har mulighet til å bistå med, jf. Meld. St. 18 (2024-2025).

Etter folkeretten er det myndighetene i det landet barnet oppholder seg som har ansvaret for å yte helsehjelp og for å følge opp bekymringer for barnets liv og helse. Norske myndigheter kan dessverre ikke bestemme hvilken helsehjelp andre lands myndigheter skal yte egne og utenlandske borgere.

Det er i utgangspunktet to måter å løse barnebortføringssaker til land Norge ikke har et konvensjonssamarbeid med. Den ene måten er at foreldrene kommer til en minnelig løsning seg imellom, og den andre er at den gjenværende forelderen anlegger sak i landet barnet er bortført til. Hvilket av disse to alternativene far ønsker å forfølge, er det han selv som må ta stilling til. Uavhengig av hvilket valg som tas, vil Utenrikstjenesten fortsette å yte konsulær bistand så langt det er mulig.

Dersom barnet har behov for et reisedokument for å returnere til Norge, vil utenrikstjenesten kunne bistå med dette i tråd med reglene i passloven.
Dersom barnet er meldt savnet internasjonalt og bortføreren er internasjonalt etterlyst, skal de bli stoppet dersom de forsøker å krysse landegrenser. Det er politiet som har ansvaret for eventuell strafferettslig forfølgelse i saker om internasjonal barnebortføring.

Utenriksministeren besvarte 10. mars 2025 på skriftlig spørsmål nr. 1442 fra Une Bastholm (MDG) i en barnebortføringssak til Brasil, hvor det også ble redegjort for utenrikstjenestens rammer i disse sakene.