Skriftlig spørsmål fra Tage Pettersen (H) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:2628 (2024-2025)
Innlevert: 23.06.2025
Sendt: 23.06.2025
Besvart: 27.06.2025 av utenriksminister Espen Barth Eide

Tage Pettersen (H)

Spørsmål

Tage Pettersen (H): Kan statsråden opplyse om Utenriksdepartementet har involvert seg, og hva departementet eventuelt har foretatt seg for å bistå i prosessen med å få den bortførte norske jenta hjem, og herunder om statsråden har hatt direkte kontakt med Indonesiske myndigheter?

Begrunnelse

En norsk, alvorlig syk, fem år gammel jente ble bortført fra Norge til Indonesia for seks måneder siden. Hun har store funksjonsnedsettelser og trenger profesjonell assistanse i hverdagen. Ifølge jentas far mangler hun nødvendig helsehjelp i Indonesia, noe han opplyser til VG 06.06.2025. Det er ikke akseptabelt at en norsk jente har blitt bortført til et sted der hun ikke får nødvendig helsehjelp.
Indonesia har i motsetning til Norge ikke signert Haag-konvensjonen som omhandler hjemføring av bortførte barn. Dette gjør denne saken spesielt utfordrende. Men Indonesia har ratifisert FNs barnekonvensjon, som forplikter myndighetene til å sikre barnets beste.
Norsk diplomati bør finne løsninger for å få Aurora hjem. Saken må ikke ende opp i tidkrevende rettsaker i rettssystemet i Indonesia.

Espen Barth Eide (A)

Svar

Espen Barth Eide: Jeg har stor forståelse for at denne situasjonen er svært krevende, og for familiens bekymring rundt barnets alvorlige helsesituasjon. Jeg kan forsikre om at saker hvor barn er berørt er prioriterte saker for utenrikstjenesten, på samme måte som andre akutte og alvorlige saker der liv og helse står på spill.
I barnebortføringssaker til land Norge ikke har et konvensjonssamarbeid med, gis det konsulær bistand fra Utenriksdepartementet. Det er dessverre begrensninger for hva norske myndigheter kan gjøre på andre lands territorium, også når det handler om norske barn. Utenrikstjenesten må forholde seg til folkerettslige rammer og vertslandets regelverk, og kan ikke bistå i strid med dette. Norske myndigheter kan heller ikke gripe direkte inn i myndighetsutøvelsen i et annet land. Jeg har stor forståelse for at dette oppleves frustrerende for foreldre som har fått sitt barn bortført.
Det gjøres konkrete vurderinger i hver sak om hvilken bistand norske myndigheter har mulighet til å gi. I denne saken har norske myndigheter vært i dialog med indonesiske myndigheter på ulike stadier, og far har mottatt råd og veiledning fra utenrikstjenesten. Norges ambassadør til Indonesia har også tatt opp saken med den indonesiske utenriksministeren. Jeg vil understreke at utenrikstjenesten vil fortsette å gi konsulær bistand og holde kontakt med indonesiske myndigheter.
Dessverre vil det ofte være sprik mellom forventningene til hva utenrikstjenesten kan gjøre i slike saker, og det vi faktisk har mulighet til å bistå med, jf. Meld. St. 18 (2024-2025). Grunnet taushetsplikten kan ikke utenrikstjenesten kommentere hvilken bistand som konkret gis.
Det er i utgangspunktet to måter å løse barnebortføringssaker til land Norge ikke har et konvensjonssamarbeid med. Den ene måten er at foreldrene kommer til en minnelig løsning seg imellom, og den andre er at den gjenværende forelderen anlegger sak i landet barnet er bortført til. Hvilket av disse to alternativene far ønsker å forfølge, er det han selv som må ta stilling til. Uavhengig av hvilket valg som tas, vil Utenrikstjenesten fortsette å yte konsulær bistand så langt det er mulig.
Det vises for øvrig til utenriksministerens svar på skriftlig spørsmål nr. 2627 fra Silje Hjemdal Frp datert 23.06.2025 om samme sak. Utenriksministeren besvarte 10. mars 2025 på skriftlig spørsmål nr. 1442 fra Une Bastholm (MDG) i en barnebortføringssak til Brasil, hvor det også ble redegjort for utenrikstjenestens rammer i disse sakene.