Skriftlig spørsmål fra Abid Raja (V) til næringsministeren

Dokument nr. 15:2631 (2024-2025)
Innlevert: 23.06.2025
Sendt: 23.06.2025
Rette vedkommende: Landbruks- og matministeren
Besvart: 01.07.2025 av landbruks- og matminister Nils Kristen Sandtrøen

Abid Raja (V)

Spørsmål

Abid Raja (V): Når og hvordan vil statsråden følge opp vedtaket om merking av norskprodusert drikke?

Begrunnelse

Bryggeribransjen i Norge er en gammel og tradisjonsrik industri som representerer lokale industriarbeidsplasser mange steder i landet, og jobber for å være en trygg arbeidsplass. Et eksempel på en slik virksomhet er Aass bryggeri i Drammen. Næringskomiteen har nylig vedtatt et forslag som styrker merkingen av norskproduserte drikkevarer, særlig når det gjelder opprinnelsesmerking, med formål om å bidra til å styrke norske produsenter og gi forbrukerne bedre informasjon.

Nils Kristen Sandtrøen (A)

Svar

Nils Kristen Sandtrøen: Jeg antar at vedtaket, som det vises til, er Stortingets vedtak om «Endringer i statsbudsjettet 2025 under Landbruks- og matdepartementet (Jordbruksoppgjøret 2025)».
Her fremgår det i vedtak 1121 at «Stortinget ber regjeringen innføre krav om opprinnelsesmerking av produkter slik at forbrukerne kan ta opplyste valg.»

Jeg antar også at noe av bakgrunnen for stortingsrepresentantens spørsmål er omtalen av frivillige merkeordninger i proposisjonen til jordbruksoppgjøret (Prop. 149 S (2024 –2025) om endringer i statsbudsjettet 2025) under punkt 3.3.3.10. Her omtales merkeordninger som fremhever opprinnelse, forvaltet av Stiftelsen Norsk mat.

En av disse merkeordningene er beskyttede betegnelser. Dette er en offentlig merkeordning som gir mulighet til å lovbeskytte produktbetegnelser på mat og drikke som har en spesiell geografisk tilhørighet, tradisjon eller særpreg. En beskyttet betegnelse innebærer juridisk vern mot etterligninger og kopiering av produktbetegnelsen. Når det gjelder drikkevarer er det i dag kun Sider frå Hardanger, Norsk Vodka og Norsk Akevitt som har beskyttet betegnelse. Det er mulig for flere produsenter å søke om beskyttet betegnelse for sine produkter. Dette kan kanskje være aktuelt for ølprodukter med lang historie og sterk geografisk identitet og tilknytning.


En annen merkeordning som omtales er opprinnelsesmerket Nyt Norge. Vilkårene for å bruke merket er at råvarene er norske, at det kan dokumenteres at råvareprodusenten har fulgt norske regler og at produktet er produsert og pakket i Norge. Nyt Norge er i dag ganske utbredt, men først og fremst for produkter hvor råvarene kommer fra landbruket. Ordningen er for eksempel ikke så utbredt for alle typer drikkevarer, blant annet på grunn av mangel på norske råvarer, slik som humle/malt/gjær. Bruken av Nyt Norge forutsetter også at råvareprodusenten som brukes, benytter seg av Kvalitetssystem i landbruket (KSL). Systemet er et verktøy for internkontroll og kvalitetssikring utviklet for landbruksnæringen. Nyt Norge er dermed mest aktuell for den delen av bryggeribransjen som bruker råvarer fra landbruket. Det er derfor hovedsakelig drikkevarer, som eplemost og jus, som bruker Nyt Norge merket.

Gjennom EØS-avtalen plikter vi å følge det samme regelverket for merking av mat og drikke som gjelder i EU. Det er matinformasjonsforordningen som hovedsakelig regulerer merking, gjennomført i matinformasjonsforskriften. Dette regelverket er i hovedsak Helse- og omsorgsministerens ansvarsområde.

I utgangspunktet er det etter matinformasjonsforordningen frivillig å merke produkter med opprinnelse, men dersom manglende opplysninger om opprinnelse kan villede forbrukeren, er det likevel obligatorisk å merke med slike opplysninger. For eksempel dersom annen informasjon på emballasjen antyder at produktet kommer fra et annet land, ved bruk av for eksempel bilder eller flagg. Det gjelder imidlertid også obligatorisk opprinnelsesmerking for noen få produkter, som ferskt kjøtt, fisk, honning, frisk frukt, bær, grønnsaker og poteter.
Matinformasjonsforordningen gir helt begrenset rom for å innføre nasjonale obligatoriske tilleggskrav om opprinnelsesmerking på andre produkter.

Til sist vil jeg nevne at bransjen har all mulighet til å merke sine produkter frivillig med opprinnelse fra Norge eller konkret opprinnelsessted. Det er det full anledning til å gjøre så lenge merkingen følger kravene i matinformasjonsforordningen.