Skriftlig spørsmål fra Hege Bae Nyholt (R) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:2644 (2024-2025)
Innlevert: 24.06.2025
Sendt: 24.06.2025
Besvart: 27.06.2025 av helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre

Hege Bae Nyholt (R)

Spørsmål

Hege Bae Nyholt (R): Hvorfor har ikke regjeringen og HOD tatt dialog med forskerne før RNB, for å sikre registerdata i tråd med Stortingsvedtaket etter Prop. 39 L (2024–2025), og mener dere virkelig at verdifulle helsedata nå er ivaretatt?

Begrunnelse





Forskere ved NTNU varslet HOD allerede i oktober 2024 om at forslaget i Prop. 1 S – å fjerne trygderefusjon til kiropraktorpasienter – ville true en tredel av helsedata om muskel- og skjeletthelse fra primærhelsetjenesten. De ba om møte, men ble avvist. Først rett før RNB kom, fikk de et kort digitalt møte. Der ble det sagt at Stortingsvedtaket skulle følges, og at datainnsamling ikke skulle baseres på dugnad.



Forskerne har flere ganger advart mot databrudd, som reduserer forskningskvaliteten. Likevel har dere ikke gått i reell dialog for å unngå disse konsekvensene. Nå forventes det at en godtgjørelse på kr 4 per takst skal sikre videre datainnsamling. Hva er rasjonale bak dette?



Hver kiropraktor må betale ca. 40.000 kr årlig for systemer som kan levere data. Med det nye forslaget får de kun 8–9000 kr tilbake. Dette gjelder innrapportering av data fra rundt 1000 kiropraktorer, 400.000 unike pasienter, og 2,2 millioner takster (HELFO 2024).



For å styrke samhandling fikk kiropraktorene tidligere kr 413 for tverrfaglige samarbeidsmøter (K3) og kr 68 for kommunikasjon med annet helsepersonell om enkelt pasienter (K4), likt det annet tilsvarende helsepersonell får. Nå foreslås en flat sats på kr 4 – også som refusjon til pasientene som iht Folketrygdloven § 5- 9 har krav på trygderefusjon, en fjerdedel av nivået i 1975 da ordningen ble innført.



All registerdatainnhenting i Norge er knyttet til økonomiske insentiver. Erfaring fra «Raskere tilbake» viser at rapportering uteble fra sykehusene da slike insentiver manglet – selv med pålegg. Hvorfor forventer dere et annet utfall nå?



Dette gjelder ikke bare forskningsdata for kiropraktorer, men registerdata brukt til helsetjenesteforskning og helseøkonomiske analyser på tvers av profesjoner og nivåer – data regjeringen også selv har ønsket mer bruk av for å styrke kunnskapsbaserte helsetjenester, eller

Jan Christian Vestre (A)

Svar

Jan Christian Vestre: Flertallet anmodet i forbindelse med behandlingen av Prop. 39 L (2024-2025), jf. Innst. 175 L (2024-2025), regjeringen om å «komme tilbake til Stortinget med et forslag om en minimumstakst som gir grunnlag for å fortsette datagrunnlaget i KPR. Refusjonen er ikke ment å skulle ha en størrelse som gir økonomiske insentiver, men har til formål å opprettholde systemene slik at data kan samles inn i påvente av en mer langvarig løsning for datainnsamling i tråd med ny forskrift.»

Regjeringen foreslo, i tråd med flertallets merknad, i revidert nasjonalbudsjett å gjeninnføre refusjon for kiropraktorbehandling med en minimumstakst som ikke ga økonomiske insentiver, men som la til rette for at vi fortsatt får inn data om aktivitet i tjenesten. Stortinget sluttet seg til denne løsningen i forbindelse med behandlingen av revidert nasjonalbudsjett.

Primærformålet med data som samles inn til Kommunalt pasient- og brukerregister (KPR) er å gi sentrale og kommunale myndigheter grunnlag for planlegging, styring, finansiering og evaluering av kommunale helse- og omsorgstjenester. Selv om forskning på primærhelse-tjenester er både viktig og ønskelig, er forskning et sekundærformål med dataene i registeret.