Skriftlig spørsmål fra Irene Ojala (PF) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:2658 (2024-2025)
Innlevert: 26.06.2025
Sendt: 26.06.2025
Besvart: 02.07.2025 av helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre

Irene Ojala (PF)

Spørsmål

Irene Ojala (PF): For at folk skal bo i Finnmark, må befolkningen oppleve trygghet for grunnleggende velferdstjenester, der det aller viktigste for tryggheten og livskvaliteten er tilgang til akuttfunksjoner, fullverdig fødeavdeling og tjenester for eldre og kronikere.
Ser statsråden behovet for å etablere et beredskapssykehus i Alta med relevante funksjoner både for å betjene sivilbefolkningen i Finnmark, og å understøtte Forsvarets og allierte styrker i Finnmark?

Begrunnelse

I en verden med fred og forsoning og stabilt vær uten stengte fjelloverganger og uten dramatiske klimaendringer, ville kanskje dagens sykehusstruktur i Finnmark, Norges største fylke, være grei.
Men slik er det ikke: Den geopolitiske situasjonen er dramatisk endret. Det har vi tatt konsekvensen av ved å ruste opp Forsvaret. I tillegg skal det norske totalforsvaret og norsk totalberedskap styrkes, herunder helseberedskapen.
Sykehuset i Kirkenes ligger nær grensen mot Russland og gjør det dermed sårbart i en krise/krigssituasjon. Sykehuset i Hammerfest kan det også settes et stort spørsmålstegn ved hvordan vil fungere i en krise/krigssituasjon. Hammerfest sykehus ligger bare noen hundre meter fra gassanlegget på Melkøya. I tillegg er sykehuset utilgjengelig i lange perioder om vinteren på grunn av dårlig vær og stengte fjelloverganger, og for dårlig flyvær.
Sykehuset i Narvik har allerede fått status som et beredskapssykehus for Forsvaret og Nato i nord. Mange ser nå behovet for et akuttsykehus i Alta, et beredskapssykehus for Finnmark med de nødvendige funksjoner i Alta. Det er flere gode argumenter som taler for dette, blant annet byens beliggenhet og at Alta er Finnmarks største by med et stort befolkningsgrunnlag inkludert omlandet. Alta har nå fått status som hærkommune. Siden våre naboland Finland og Sverige kom med i Nato, har Altas beliggenhet med hensyn til å ta imot alliert støtte som kommer sjøveien blitt veldig aktualisert. Alta er helt sentral med havn, flyplass, og store miljøer og institusjoner som kan bidra i en krisesituasjon.
Statsråden gjorde det kjent denne uken at Helse Nord skal lage en forpliktende plan for å videreutvikle Klinikk Alta, inkludert en opptrappingsplan for økt aktivitet, spesielt for funksjoner som brukes ofte og mye av befolkningen i området. Videre skal Helse Nord kartlegge relevante beredskapskapasiteter og -behov i spesialisthelsetjenesten. Statsråden uttalte at oppdraget til Helse Nord innebærer at det skal skje mer i Alta, og det begrunnes blant annet med at den geopolitiske situasjonen er fundamentalt endret og at det er behov for å se framover og skape noe som er bedre, som gir trygghet og forutsigbarhet. Statsråden pekte på behovet for at trygghet er grunnleggende for at folk skal bo her også i framtiden.

Jan Christian Vestre (A)

Svar

Jan Christian Vestre: Befolkningen skal være trygge på og ha forutsigbarhet for at de kan få helsehjelp med god kvalitet når de trenger det. Gode tjenestetilbud og akuttberedskap er like viktig i Finnmark som i resten av landet.

Finnmarkssykehuset HF har i dag to akuttsykehus. Disse skal vi sikre. Det er verken helsepersonell eller nok pasienter til å drifte enda et akuttsykehus i Finnmark. Helse Nord RHF opplyser at da Finnmarkssykehuset HF vedtok å avvikle det dagkirurgiske tilbudet ved Klinikk Alta i 2024, var dette nettopp av hensyn til å ivareta de beredskapskritiske fagområdene kirurgi og ortopedi ved de to akuttsykehusene. Vi må ha akuttsykehus som fungerer både ved normal drift og ved forhøyet beredskap. I tillegg til å sikre et godt akuttilbud ved akuttsykehusene og i den prehospitale tjenesten, skal Finnmarkssykehuset HF ha et bredt tilbud av tjenester til pasienter som trenger helsetjenesten ofte.

Da det dagkirurgiske tilbudet ble avviklet, vedtok Finnmarkssykehuset HF å øke aktiviteten innen somatikk ved Klinikk Alta med 3000 pasientkontakter. Helse Nord RHF opplyser at det har tatt tid å bygge opp nye tilbud, men at prognosene nå viser at Finnmarkssykehuset HF sannsynligvis vil nå målet i løpet av inneværende år. Helse Nord RHF har en klar målsetting om ytterligere desentralisering av tjenester i helseregionen. Tjenestene i Alta skal utvikles videre i tråd med innbyggerens behov og ved å utnytte medisinsk teknologi. Regjeringen har også bidratt med særskilte midler både i 2024 og 2025 for å styrke den polikliniske virksomheten og dagtilbudet ved Klinikk Alta, og vil be Helse Nord RHF om en forpliktende plan for å videreutvikle Klinikk Alta – inkludert opptrapping for å øke aktiviteten for funksjoner som brukes ofte og mye av befolkningen i området og som det lar seg rekruttere til.

Avslutningsvis vil jeg understreke at helsetjenestene som ytes skal være forsvarlige. Helse Nord RHF og Finnmarkssykehuset HF må sikre spesialisthelsetjenester som er tilpasset befolkningens behov og som lar seg bemanne. Erfaringene fra pandemien lærte oss at tjenestetilbudet ikke kan være basert på høy grad av innleie av helsepersonell. Helse Nord RHF og Finnmarkssykehuset HF må derfor planlegge for tjenester det lar seg rekruttere til og som er bærekraftige over tid. Det gir også god beredskap.