Skriftlig spørsmål fra Erlend Wiborg (FrP) til arbeids- og inkluderingsministeren

Dokument nr. 15:2675 (2024-2025)
Innlevert: 27.06.2025
Sendt: 30.06.2025
Besvart: 07.07.2025 av arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna

Erlend Wiborg (FrP)

Spørsmål

Erlend Wiborg (FrP): Har statsråden en oversikt over hvor mange norsk-somaliske barn som er tatt ut av skole og med til utlandet gjennom de siste 10 årene, og hvor mange år har de bodd der?

Begrunnelse

Regjeringen fremmet nylig forslag til flere lovendringer som blant annet innebærer at barnevernet framover vil kunne stoppe utreise. Målet som regjeringen viser til, er å beskytte barn og unge som står i fare for å bli sendt på det som benevnes som skadelig utenlandsopphold.
NRK publiserte 21. juni 2025 en sak om at regjeringen vil frata passene til barn der foreldrene planlegger å sende ungene på koranskoler i Somalia. I saken refereres det til tidligere saker hvor NRK har avdekket at norsk-somaliske barn og ungdom i perioden 2017 og 2018 ble sendt til såkalte koranskoler i Kenya og Somalia. Der fortalte de om behandling som norske myndigheter kalte tortur. Det er snakk om grov vold, der norsk ungdom blant annet ble lenket fast og pisket med ledninger. Men NRK viste til også i fjor, at det tyder på at norsk-somaliske foreldre fortsatt sender barn og unge til Somalia og Kenya.
Dersom foreldre velger å ta med barna ut av landet for å sende dem på koranskole over lengre tid kan det dukke opp tilfeller hvor passene må fornyes ved en norsk ambassade. I dag varer passet for barn 0 til 5 år i 2 år, barn 5 til 10 år i 3 år, barn 10 til 16 år i 5 år og over 16 år i 10 år. Passregisteret gir muligheten til å få en samlet oversikt over utstedte norske pass, samt norske pass på avveie. Dette registret kan eventuelt brukes til å kartlegge hvor flere av barna som har blitt sendt på koranskole befinner seg.

Tonje Brenna (A)

Svar

Tonje Brenna: Våre barn og unge skal ikke bli sendt på ufrivillige eller skadelige utenlandsopphold. Å forhindre at dette skjer er høyt prioritert av regjeringen, og ett av innsatsområdene i den nye handlingsplanen mot negativ sosial kontroll og æresmotivert vold.
Erfaringer fra enkeltsaker viser at det er svært utfordrende å hjelpe barn som blir etterlatt i utlandet. Derfor er det så viktig å gjøre mer for å forhindre at barn og unge sendes ut av landet mot sin vilje.
Jeg mener vi må ta i bruk hele verktøykassa for å få en slutt på dette.
I mai 2025 lanserte regjeringen den nye handlingsplanen Sjef i eget liv – styrket innsats mot negativ sosial kontroll og æresmotivert vold (2025-2028), med konkrete tiltak for å forebygge ufrivillige og skadelige utenlandsopphold og styrke det rettslige vernet til personer som er, eller står i fare for, å bli utsatt for dette.
Den 20. juni 2025 fremmet regjeringen en lovproposisjonen med forslag om utreiseforbud for barn som står i fare for å bli utsatt for skadelig utenlandsopphold, for eksempel der det er fare for tvangsekteskap eller kjønnslemlestelse. Brudd på utreiseforbud vil kunne medføre straff.
Vi vil også utrede stans av offentlige ytelser og barnebidrag i saker hvor foreldre utsetter barna sine for skadelige utenlandsopphold.
I tillegg er veldig viktig at alle som møter barn og unge som oppsøker hjelp – på skolen, i barnevernstjenesten, hos politiet – kjenner til faresignaler, hvordan de kan forebygge slike opphold, og hvem de kan kontakte for råd og veiledning.
Kompetanseheving er et viktig innsatsområde i den nye handlingsplanen, og vi har flere særskilte tjenester som jobber med å øke kompetansen blant ansatte i tjenesteapparatet og bistår utsatte direkte. Regjeringen har de siste årene styrket flere av disse tjenestene, herunder Kompetanseteamet mot negativ sosial kontroll og æresrelatert vold, mangfoldsrådgiverordningen og det nasjonale bo- og støttetilbudet for trusselutsatte personer over 18 år.
Regjeringen sendte også før sommerferien ut et beredskapsbrev til alle kommuner, fylkeskommuner og statsforvaltere. Brevet inneholder konkret informasjon om hva ansatte i tjenesteapparatet skal gjøre dersom de er bekymret for at et barn skal bli sendt på ufrivillig eller skadelig utenlandsopphold.
Det finnes ikke sikre tall på hvor mange som er utsatt for ufrivillige eller skadelige utenlandsopphold.
Institutt for samfunnsforskning har brukt registerdata for å kartlegge utflytting i sin studie Trøblete utenlandsopphold: Barn og unge voksne tilbakeholdt i utlandet: fenomenforståelse og oppfølging. Rapporten inneholder blant annet tall på antall barn og unge som har utvandret fra Norge i perioden 2012 til 2021, etter landbakgrunn. Registerdata kan imidlertid ikke si noe om hvorvidt de registrerte flyttingene skjer frivillig eller ufrivillig.
Antall saker om ufrivillige utenlandsopphold til det nasjonale tverretatlige Kompetanseteamet mot negativ sosial kontroll og æresrelatert vold, til spesialutsendingene for integreringssaker på fire utenriksstasjoner og til IMDis mangfoldsrådgivere har økt jevnlig de siste årene.
Antall saker sier imidlertid ikke nødvendigvis noe om omfanget av problematikken, men kan handle om at økt kompetanse i hjelpeapparatet og at mer tilgjengelige tjenester bidrar til at flere tar kontakt for råd og veiledning.