Skriftlig spørsmål fra Ola Elvestuen (V) til klima- og miljøministeren

Dokument nr. 15:2681 (2024-2025)
Innlevert: 29.06.2025
Sendt: 30.06.2025
Besvart: 07.07.2025 av klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen

Ola Elvestuen (V)

Spørsmål

Ola Elvestuen (V): Hvordan skal Norge rapportere på måloppnåelsen på Norges klimaavtale med EU og den internasjonale naturavtalen?

Begrunnelse

Gjennnom Norges klimaavtale med EU er Norge forpliktet til å ikke ha klimagassutslipp fra arealendringer innen 2030, og gjennom naturavtalen er Norge forpliktet til å verne 30% natur og restaurere 30% natur innen 2030.

Det pågår et systematisk arbeid i fylkeskommunene der man i samarbeid med kommunene lager regionale arealregnskap, for å ha oversikt over planlagt arealbruk og endring i arealbruk over tid. Fylkeskommunene samarbeider om system og metode og samordner sitt arbeid gjennom et Ks -prosjekt. Staten v/ KD og Mdir deltar i dette prosjektet.

Noen fylker har imidlertid kommet lengre enn andre, Arealregnskapsprosjektet for Akershus, Østfold og Buskerud, som er et arealregnskap med natur, er utvidet gjennom mange år og har bl.a også utslippstall knyttet til omdisponering av areal. Prosjektet skal også lage en mal for kommunale arealregnskap. I statsbudsjettet for 2025 er det satt av 50 mill. kroner til et naturregnskap, men det er uklart hvordan dette arbeidet forholder seg til pågående arbeid i kommuner og fylker, og hvordan dette skal inngå i Norges rapportering på målene i naturavtalen og Norges klimaavtale med EU. Norge skal rapportere til EU på utslipp fra arealbruksendringer fra 2026.

Det er viktig at det nasjonale arbeidet med areal- og naturregnskap kobles til arbeidet som allerede pågår i fylkene og til det løpende arbeidet i kommunene, og at man har felles løsninger, system og metodikk for rapportering på arealbruk og utslipp fra omdisponering av areal som grunnlag for rapportering på måloppnåelse i naturavtalen og Norges klimaavtale med EU.

Andreas Bjelland Eriksen (A)

Svar

Andreas Bjelland Eriksen: Norge utarbeider hvert år et nasjonalt klimagassregnskap for norske utslipp av klimagasser. Utslippsregnskapet inkluderer informasjon om menneskeskapte utslipp og opptak av klimagasser knyttet til hvordan vi bruker arealene våre. Det norske klimagassregnskapet utarbeides av Miljødirektoratet, Statistisk sentralbyrå (SSB) og Norsk institutt for bioøkonomi (Nibio) i samarbeid. Norge rapporterer sine utslipp og opptak av klimagasser til Stortinget, EU, og FN.

Klimasamarbeidet mellom Norge og EU innebærer at Norge i tillegg til å delta i EUs kvotehandelssystem, også deltar i innsatsfordelingsforordningen og skog- og arealbruksregelverket. Med bakgrunn i spørsmålsstillers begrunnelse vil jeg i det videre fokusere på regler knyttet til skog- og arealbruksregelverket.

Under skog- og arealbruksregelverket er målet for perioden 2021–2025 å balansere utslipp og opptak av klimagasser fra skog- og arealbruk (netto-null-forpliktelsen). Det er fastsatt regler for å beregne hvordan opptak og utslipp skal bokføres, innenfor kategoriene forvaltet skog, avskoging, påskoging, dyrka mark, beite og vann og myr. Dette inkluderer å telle alle utslipp fra avskoging og alt opptak fra ny skogplanting. Det er også spesifikke referanseperioder for å vurdere opptak og utslipp fra de ulike arealkategoriene. For forvaltet skog er det en framoverskuende referansebane (forest reference level – FRL) som er basert på skogforvaltningen i referanseperioden 2000–2009. Det er avviket fra denne referansebanen som blir bokført som utslipp eller opptak opp mot netto-null-forpliktelsen. For perioden 2026–2030 får hvert land et tallfestet mål for økt opptak av CO2 i sektoren.

Oppgjøret for hvert lands netto-null-forpliktelse for perioden 2021-2025 skjer i 2027. Vurderingen av om hvert land når sine nasjonale budsjetter for 2026-2029 og målet for 2030 gjøres på grunnlag av data om utslipp og opptak i de nasjonale klimagassregnskapene slik de rapporteres til FN. Oppgjøret for forpliktelsene i perioden 2026-2030 skjer i 2032.

Både Norge og EU har forsterket sine klimamål for 2030 etter at vi ble enige om å samarbeide om å nå det opprinnelige 2030-målet. For å nå sitt forsterkede klimamål har EU vedtatt endringer i sine klimaregelverk som må gjøres gjeldende for Norge for at 2030-målet skal oppfylles gjennom deltakelse i EU-regelverkene.

I oppfølgingen av naturavtalen og dens tilhørende gjennomføringsrammeverk, skal Norge levere nasjonal rapport til Konvensjonen om biologisk mangfold innen 28. februar 2026. Rapporten vil ta utgangspunkt i en standardisert mal og tilhørende indikatorrammeverk som ble ferdigstilt på naturtoppmøte i februar 2025. Naturregnskap som følger FN-standarden, vil bli brukt som underlag for hvordan landene følger opp flere av målene i naturavtalen. Et første nasjonalt naturregnskap for Norge vil være ferdig i 2026. Regnskapet blir laget av Miljødirektoratet og Statistisk Sentralbyrå, og vil inneholde regnskap for utbredelse, regnskap for tilstand og regnskap for økosystemtjenester i Norge for referanseåret 2024.