Spørsmål

Marius Arion Nilsen (FrP): Mer kraft, mer nett og mer energieffektivisering har regjeringen og diverse utvalg konkludert med de siste årene. Store satsinger på batteriproduksjon, hydrogen, ammoniakk, generell elektrifisering og alskens klimatiltak skulle resultere i en storstilt økning i kraftbehov. Siden har utallige prosjekter kollapset.
Kan statsråden opplyse om: -hvor mange modne prosjekter som står i nettkø nå, -som har fått tilsagn på kraft, -det totale antall MW for prosjekter i kø, -samt hvor mange prosjekter og MW som har fallt bort siden 2021?

Begrunnelse

Grønne prosjekter kollapser i øst og vest, nord og sør.
Kraftprognosene ser ut til å ikke stemme helt mer, både i forbruk og produksjon. Statnett meldte tidligere at de forventet kraftunderskudd i 2026. Det er vi langt unna.
Det er interessant å få opplyst hvor mange grønne prosjekter som står i nett- og kraftkø nå, samt hvor mange som har fallt bort/kollapset siden Støre-regjeringen tiltrådte.

Svar

Terje Aasland: De siste årene har mengden forespørsler om ny og økt nettkapasitet vokst betydelig, og vi har i lengre tid sett at ønsket nettkapasitet i store deler av landet overstiger ledig kapasitet. Regjeringen har derfor prioritert flere tiltak for at det skal gå raskere å etablere nye nettanlegg, og for at nettet skal utnyttes mer effektivt.
Fra 1. januar i år plikter nettselskapene å vurdere om et prosjekt er tilstrekkelig modent før det kan reservere kapasitet eller få plass i tilknytningskøen. Prosjektet må også vise tilstrekkelig framdrift for å kunne beholde reservasjonen eller køplassen. Dette mener jeg er helt avgjørende for å legge til rette for næringsutvikling og verdiskaping. Det er prosjekter som faktisk realiseres som kan bidra med arbeidsplasser, verdiskaping og kutt i klimagassutslipp.
Statnett har siden 31. mars sørget for større åpenhet om reservert nettkapasitet og hvem som står i kø. Dette er nyttig informasjon for aktører som ønsker å etablere seg eller øke sitt forbruk. Statnetts nettside viser statistikk om tilknytningssaker, og man kan hente ut informasjon om hvem som har fått reservere nettkapasitet, volum på reservasjonen, hvor kunden skal tilknytte seg, og hvilken næringstype det er snakk om. Det samme gjelder for prosjekter i kapasitetskø. Statistikken omfatter dessuten både forbruk og kraftproduksjon.
Oversikten viser at Statnett per 1. juli har reservert 7 870 MW til nytt og økt forbruk og 7 068 MW til kraftproduksjon. Forespørsler om økt eller nytt forbruk med et samlet volum på 9 371 MW er stilt i kapasitetskø. For produksjon er tilsvarende tall 8 547 MW.
Da regjeringen la fram handlingsplan for raskere nettutbygging og bedre utnyttelse av nettet våren 2023, var det reservert nettkapasitet til 6 600 MW forbruk og 600 MW kraftproduksjon. Ved utgangen av 2023 orienterte Statnett om at foretaket hadde reservert om lag 7 900 MW til forbruk, og at om lag 3 550 MW av dette var reservert i løpet av 2023. Statnetts åpne statistikk viser at av de 7 870 MW som nå er reservert, ble 1 995 MW reservert i 2023, 1 913 MW i 2024 og 1 107 MW i 2025.
Dette illustrerer at porteføljen av tilknytningsforespørsler og reservasjoner er dynamisk. Mens noen prosjekteiere stiller sitt prosjekt i bero, vil andre miste sin reservasjon eller køplass som følge av manglende framdrift. Atter andre kan forsvinne ut av statistikken som følge av at prosjektet tilknyttes nettet. På den andre siden vil prosjekter i kapasitetskø kunne få reservere kapasitet som følge av at nettkapasitet frigis, og nye prosjekter vil vurderes som modne og bli en del av statistikken.