Skriftlig spørsmål fra Turid Kristensen (H) til kunnskapsministeren

Dokument nr. 15:2693 (2024-2025)
Innlevert: 30.06.2025
Sendt: 30.06.2025
Besvart: 07.07.2025 av kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun

Turid Kristensen (H)

Spørsmål

Turid Kristensen (H): Hva viser den nyeste tilgjengelige statistikken om bestand, utlån og bibliotekartimer pr. elev i skolebibliotek, og hvilke søknads- og bevilgningsbeløp samlet, pr. fylke, pr. kommune og pr. skole har vært hhv. omsøkt og tildelt i Utdanningsdirektoratets utlyste midler til bøker i skolebibliotek, inklusive søknadene innkommet til siste søknadsrunde med søknadsfrist juni 2025?

Begrunnelse

Regjeringen foreslo i revidert nasjonalbudsjett å bevilge 12 millioner kroner til innkjøp av oppdatert litteratur til skolebibliotek. Utdanningsdirektoratet lyste ut midlene med søknadsfrist 20. juni. Bevilgningen ble utlyst betinget av bevilgning i revidert nasjonalbudsjett, og rett før søknadsfristens utløp ble det meldt at Ap, SV og Sp valgte å kutte disse 12 millioner kroner til innkjøp av oppdatert litteratur i skolebibliotek. Dersom bevilgningen hadde blitt stående ville det kunne gitt anslagsvis 30.000-35.000 nye bøker til barn og unge i Norge.

Leseforskningen har både dokumentert at norske barns leselyst er på et bunnivå, og samtidig at barns leseferdigheter faller mer i familier med lavere sosioøkonomisk status. På samme tid avdekker den nyeste leserundersøkelsen fra Bokhandlerforeningen og Forleggerforeningen større forskjeller i foreldres lesing for barn. Færre foreldre leser for barn, og mens kvinner med høyere utdannelse er overrepresentert blant de som leser for barn, er det oftere menn med lavere utdannelse som ikke leser for barn. At et godt skolebibliotek nettopp gir alle elever, uavhengig av bakgrunn, mulighet til å oppdage leseglede, bli flinkere til å lese og oppdage nye ting var nettopp en av begrunnelsene for de økte midlene i regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett.

Det er også tidligere omtalt store forskjeller i tilgangen norske elever har til oppdatert litteratur i skolebibliotekene. Situasjonen førte til et nasjonalt opprop før ny opplæringslov skulle vedtas. Der skolebibliotek mottar litteratur fra innkjøpsordningen for barne- og ungdomslitteratur rapporteres det at ordningen i stor grad gir høyere utlån og økt leselyst. Ordningen er likevel fremdeles kraftig underfinansiert, i 2025 ble bare 162 av landets nær 2700 grunnskoler inkludert, mens 331 søknader ble avvist pga. manglende bevilgning.

Etter at ansvaret for og produksjonen av skolebibliotekstatistikk ble flyttet fra Nasjonalbiblioteket til Utdanningsdirektoratet, ser statistikken som gir viktig kunnskap om utviklingen i bibliotekbruk hos norske elever ut til å være forsvunnet. Det er derfor ønskelig med oppdatert informasjon, f.eks. slik det tidligere ble publisert årlig fylkesvis skolebibliotekstatistikk over bestand, utlån og bibliotekartimer pr. elev.

Kari Nessa Nordtun (A)

Svar

Kari Nessa Nordtun: Skolen skal gi alle elever, uavhengig av bakgrunn, mulighet til å bli gode lesere. Å kunne lese er grunnmuren i all læring, og er avgjørende for å fungere i dagliglivet og arbeidslivet. Lesing er en forutsetning for å kunne delta aktivt i samfunnslivet på en kritisk og reflektert måte. Jeg er derfor helt enig med stortingsrepresentanten i at det er viktig å satse på skolebibliotek. Alle elever bør ha tilgang til et åpent skolebibliotek med ansatte som kan finne bøker og annet lesestoff som passer elevenes ulike forutsetninger, interesser og behov.
Lesing og leselyst er høyt prioritert av regjeringen. Blant annet gjennomfører vi leselyststrategien, styrker både Nasjonalt lesesenter og Nasjonalt senter for skriveopplæring og skriveforsking, og fortsetter å styrke skolebibliotekene. Regjeringen har i tillegg lansert Tid for lesing, en ny nasjonal satsing som blant annet skal bidra til å styrke skolenes arbeid med leseopplæring og lesemotivasjon. Regjeringen har også tiltak på barnehagenivå, med vekt på økt høytlesning i barnehagene og økt samarbeid med folkebibliotek for å sikre tilgang på bøker.

Kommunene har en lovfestet plikt til å gi elever tilgang til et bibliotek i skoletiden gjennom opplæringsloven. Skolebibliotekene har en viktig rolle i å støtte opp under skolens arbeid med lesing, og forskrift til opplæringsloven §11-2 stiller krav til kvaliteten på skolebibliotekene. Jeg mener det er viktig å legge til rette for utvikling av gode skolebibliotek lokalt. Regjeringen har derfor styrket tilskuddsordningen for personalressurser og kompetanseutvikling i skolebibliotek kraftig de siste årene for å ytterligere støtte dette arbeidet.

I 2021 utgjorde tilskudd til skolebibliotek 14,0 mill. kroner. Etter det har tilskuddet blitt styrket ved flere anledninger. I 2022 ble det utbetalt 17,1 mill. kroner i tilskudd, i 2023 økte utbetalt beløp til 24,7 mill. kroner, mens i 2024 ble det utbetalt 45,8 mill. kroner. I 2025 er beløpet 54,2 mill. kroner, og det gis tilskudd til 52 kommuner.

I 2025 har 98 kommuner søkte om tilskudd til skolebibliotek hvor det ble søkt om til sammen 105,68 millioner i år. Til sammenlikning var det 65 kommuner i 2024 som søkte om tilskudd hvor samlet søkebeløp var på 53,1 millioner kroner. Departementet har imidlertid ikke informasjon om antall – eller fordeling – på skolenivå, men i utgangspunktet skal tilskuddet komme alle skolebibliotek i kommunen til gode. Jeg viser for øvrig til udir.no hvor det står mer om tilskuddsordningen og en oversikt over hvilke kommuner som har fått innvilget tilskudd fra og med 2018 til og med 2025: Tilskudd til skolebibliotek | udir.no: https://www.udir.no/om-udir/tilskudd-og-prosjektmidler/midler-kommuner/sok-om-tilskudd-til-skolebibliotek/#a154646

Som stortingsrepresentanten viser til, er det viktig å ha en oversikt over både tilgangen til skolebibliotekene og kvaliteten på skolebibliotekene. Som del av Nasjonal bibliotekstrategi 2020-2023 ble forskriften om bibliotekstatistikken endret. Ansvaret for å hente inn statistikk om skolebibliotek ble overført fra Nasjonalbiblioteket til Utdanningsdirektoratet, og spørsmål om skolebibliotek ble innlemmet i Grunnskolens informasjonssystem (GSI). I overføringen ble det bestemt å ikke videreføre innsamlingen om bestand, utlån og bibliotekartimer pr. elev i skolebibliotek. Vurderingen handlet blant annet om at Nasjonalbiblioteket hadde begrenset bruk for statistikken, statistikken var vanskelig å tilpasse GSI sin rapporteringsmetode, og det var et ønske om å begrense rapporteringsbyrden hos kommunene. I tillegg ble andre kilder, slik som Spørsmål til Skole-Norge, vurdert som mer relevante. Den nyeste tilgjengelige statistikken vi har på disse områdene er dermed fra den siste rapporteringen fra Nasjonalbiblioteket sin gjennomføring i 2018. Se lenke for detaljene: Arkiv - Statistikk for skolebibliotek: https://bibliotekutvikling.no/statistikk/forside/statistikk-for-skolebibliotek/arkiv-statistikk-for-skolebibliotek/

Det er likevel verdt å merke seg at GSI samler inn enkelte data om skolebibliotekene. I GSI rapporterer kommunene om tilgang til skolebibliotek i grunnskolen, antall timer skolebiblioteket er åpent i uka og skolebibliotekarer i årsverk. For å få utfyllende kunnskap om skolebibliotek har vi i 2018, 2020 og 2024 stilt spørsmål til skoleeiere og ledere i grunnskoler og videregående skoler om skolebibliotek gjennom Spørsmål til Skole-Norge. Her får vi informasjon og utvikling om blant annet tilgang til skolebibliotek, bemanning, utdanning hos skolebibliotekansvarlig, kommunens planer for skolebibliotek og skolebibliotekets funksjon i henhold til forskriften.

I tillegg vil rapporteringer og erfaringer fra tilskuddsordningen til skolebibliotek kunne bidra til kunnskapsgrunnlaget. Jeg mener at disse nevnte kildene dekker mye av kunnskapsbehovet vi har om skolebibliotek, og at det er viktig at vi ikke overbelaster kommunene med rapporteringskrav.