Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:2703 (2024-2025) Innlevert: 30.06.2025 Sendt: 30.06.2025 Rette vedkommende: Barne- og familieministeren Besvart: 07.07.2025 av barne- og familieminister Lene Vågslid
Birgit Oline Kjerstad (SV): Hvor mange bevaringsverdige kirker, som står på liste over de mest verdifulle kirkene er i kommuner som er på Robek lista og gjør statsråden noe ekstra for å sørge for at det kommer ekstra ressurser til disse kirkene så de ikke forfaller?
Lene Vågslid: Kirker som har status som fredet eller listeført av Riksantikvaren er omfattet av Bevaringsstrategi for kulturhistorisk verdifulle kirkebygg og forskrift om tilskudd til kulturhistorisk verdifulle kirkebygg. Dette gjelder uavhengig av kirkens eierskap, med unntak av kirker som staten eier eller fullfinansierer, se § 1-3. Disse benevnes som kulturhistorisk verdifulle kirkebygg. Da bevaringsstrategien ble lansert 21. februar 2024 stod det 994 kirker på listen over bygg som var omfattet. Listen ble oppdatert 2. april 2024. Per i dag er det 40 kirker som omfattes av bevaringsstrategien og som ligger i kommuner som er oppført i ROBEK-listen. Fordelingen på fylker er som følger (basert på tilgjengelige lister over ROBEK-kommuner sist oppdatert 23. juni 2025 og nevnte liste over kirkebygg): • Agder: 2 kirker • Buskerud: 3 kirker • Innlandet: 3 kirker • Telemark: 7 kirker • Vestland: 4 kirker • Møre og Romsdal: 3 kirker • Trøndelag: 3 kirker • Nordland: 9 kirker • Finnmark: 6 kirker Dette utgjør 4 prosent av alle kirkene på listen. Til sammenligning er 6,7 prosent av kommunene på ROBEK-listen.En av forutsetningene som Stortinget la inn ved delingen av verdiene i Opplysningsvesenets fond, var at statens økte innsats overfor kirkebyggene ikke skulle avløse kommunenes økonomiske ansvar for kirkebyggene eller komme til erstatning for andre tiltak eller ordninger som finnes på området, jf. Innst. 209 S (2019-2020), vedtak nr. 500. For å få tilskudd til hovedprosjekt over Kirkebevaringsfondet må kommunen derfor stille med egenandel. Dette er regulert i forskrift om tilskudd til kulturhistorisk verdifulle kirkebygg § 2-4. For å hensynta kommunenes økonomi kan kommuner som er oppført på ROBEK-listen, oppfylle kravet om egenandel ved å yte ikke-økonomisk egeninnsats til erstatning for økonomisk egenandel, jf. forskriften § 2-4 bokstav b femte ledd. Dette gjelder når vedlikeholdsbehovet vurderes som prekært. Tilskuddsforvalter gjør en konkret vurdering av hva som kan kvalifisere som tilstrekkelig egeninnsats. Barne- og familiedepartementet har i tildelingsbrevet for 2025 bedt om at programstyret og programsekretariatet for Kirkebevaringsfondet utarbeider retningslinjer for hvordan ikke-økonomisk egeninnsats skal vurderes i små og store prosjekter. Programsekretariatet opplyser at de nå gjennomfører et arbeid for å tydeliggjøre hva som kan regnes som ikke-økonomisk egeninnsats. De opplyser videre at Kirkebevaringsfondet er oppmerksomme på utfordringene ROBEK-kommuner står i, og har i veiledningsarbeidet lagt vekt på å informere om denne muligheten i dialog med kirkeeiere og forvaltere. Programsekretariatet arbeider aktivt for å nå ut med ordningen, blant annet gjennom samarbeid med kirkeeierne, fylkeskommuner, bispedømmer og øvrige fagmiljøer.