Spørsmål

Marian Hussein (SV): Fra hele landet har vi fått foruroligende fortellinger om bemanningen i fødselsomsorgen. Særlig har det vært bekymring omkring bemanning i sommer.
Kan helse- og omsorgsministeren forsikre om at man har forsvarlig bemanning ved alle landets fødestuer i sommer?

Begrunnelse

I vår hadde vi en opprivende debatt om uassisterte hjemmefødsler. Fra hele landet har vi fått foruroligende fortellinger om bemanningen i fødselsomsorgen. Særlig har det vært bekymring omkring bemanning i sommer. Landets fødeavdelinger har det travlest i sommermånedene, men det er også da bemanningen blir tynnest. Blant annet fra OUS har det vært luftet bekymringer for sommermånedene. Fra Sykehuset Vestfold advares det om alt for høyt arbeidspress.

Svar

Jan Christian Vestre: Befolkningen skal ha trygghet for at fødetilbudene ved landets helseforetak er trygge og forsvarlige. Stor aktivitet ved fødeinstitusjonene samtidig som det skal avvikles sommerferie, stiller store krav til bemanningsplanlegging og prioritering. Dette har sykehusene erfaring med. Samtidig er situasjonen krevende, grunnet mangel på jordmødre og begrenset tilgang på vikarer. Enkelte steder er det også nødvendig å stenge en fødeinstitusjon i korte perioder om sommeren, for at lovpålagt ferie kan avvikles forsvarlig. Det er helseforetakene som har ansvar for å sikre tilstrekkelig bemanning og gode arbeidsforhold. Det har jeg tillitt til at de gjør.
Når det gjelder bemanningen ved fødeavdelingen ved Oslo universitetssykehus HF, svarte jeg på spørsmål om dette i spørretimen 28. mai. Ifølge Helse Sør-Øst RHF planlegger helseforetaket å ha samme kapasitet og kompetanse tilgjengelig som ellers i året. Fødeavdelingen er avhengig av sommeravtaler med egne ansatte om merarbeid for å gjennomføre ferieavvikling for samtlige jordmødre. Det bidrar til god og forsvarlig behandling på fødeavdelingen.
Representanten Hussein spør om jeg kan garantere tilstrekkelig bemanning ved alle landets fødeavdelinger. Helsedirektoratet har publisert en nasjonal retningslinje for fødselsomsorgen med anbefalinger for bemanning ved fødeavdelingene. Jeg mener det er en god sjekkliste når sykehusene skal planlegge bemanning ut fra aktivitet, beredskap, pasientsammensetning og lovpålagte oppgaver. Vi kommer til å følge med på at sykehusene setter i verk denne retningslinjen.
Tilgang til fagfolk er en av de største utfordringene helsetjenesten står overfor i årene framover – også innen svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen. Det innebærer at vi blant annet må utdanne flere spesialsykepleiere, inkludert jordmødre og helsesykepleiere. Vi må også se på hvordan vi både beholder og bruker helsepersonell bedre enn i dag, for eksempel gjennom bedre samarbeid mellom sykehus og kommuner om jordmor-ressurser. Det er gitt oppdrag til de regionale helseforetakene om å kartlegge mulighetene for kombinerte stillinger i samarbeid mellom helseforetak og kommuner, særlig innen svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen. Regjeringen har innført et rekrutterings- og samhandlingstilskudd som skal understøtte gode pasientforløp, samt effektiv ressursbruk og tjenesteutvikling mellom nivåene – for eksempel til utprøving og etablering av kombinerte stillinger i svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen.
Jeg har nylig lagt fram en liste med ti grep for en bedre fødselsomsorg. Det handler blant annet om bedre oppgavedeling i svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen. Vi må for eksempel bruke barnepleiere og andre yrkesgrupper i større grad framover. De regionale helseforetakene har fått i oppdrag å sette i gang arbeid regionalt for å fremme riktig oppgavedeling mellom personell og effektiv organisering, ved å vurdere og systematisere kompetansebehovet i ulike arbeidsprosesser. Arbeidet understøttes blant annet med midler fra Tørn-programmet. Programmet er rettet mot både spesialisthelsetjenesten og den kommunale helse- og omsorgstjenesten, og skal blant annet støtte forsøk med nye arbeids- og organisasjonsformer, bruk av kombinerte stillinger, hensiktsmessig oppgavedeling, samlokalisering av tjenester og alternative arbeidstids- eller turnusordninger. For 2025 er det bevilget 71,4 millioner kroner til Tørn-programmet.
Med utgangspunkt i tidligere gitte oppdrag for å fremme hensiktsmessig oppgavedeling, vil jeg nå gi et oppdrag til de regionale helseforetakene om å iverksette et eget systematisk arbeid for å etablere hensiktsmessig oppgavedeling og god organisering av arbeidsprosesser mellom personellgrupper som er sentrale i svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen. Det skal tas utgangspunkt i fagarbeiderkompetanse i arbeidet.
Videre ga regjeringen alt i 2023 et oppdrag til de regionale helseforetakene om å utarbeide en årlig felles rapport om personell, kompetanseutvikling og utdanning med tiltak for å rekruttere, videreutvikle og beholde personell, med nasjonal oversikt over behov for legespesialister, ABIOK-sykepleiere og jordmødre i spesialisthelsetjenesten. De regionale helseforetakene får på bakgrunn av dette nå et oppdrag om å utarbeide regionale planer for å rekruttere og beholde fagfolk som er sentrale i svangerskaps-, fødsels- og barsel-omsorgen, herunder barnepleiere, jordmødre og legespesialister i fødselshjelp og kvinnesykdommer. Virkemidler innen områdene i) arbeidsmiljø og arbeidsvilkår; ii) oppgavedeling og effektiv organisering; og iii) rekruttering, kvalifisering og kompetanseutvikling, skal inngå i planene.