Skriftlig spørsmål fra Alfred Jens Bjørlo (V) til finansministeren

Dokument nr. 15:2736 (2024-2025)
Innlevert: 30.06.2025
Sendt: 01.07.2025
Besvart: 10.07.2025 av finansminister Jens Stoltenberg

Alfred Jens Bjørlo (V)

Spørsmål

Alfred Jens Bjørlo (V): Nylig er endå ei tradisjonsrik norskeigd bedrift seld til utlandet, varmtvannstankprodusenten OSO. Dagens eigar seier om salet til sørkoreanske LG at «Som utenlandsk eier av Oso får LG tilgang på en større del av kontantstrømmen til å reinvestere, enn det vi som norske eiere har hatt» (DN, 30/6).
Har finansministeren ei samla oversikt over sal av norske bedrifter til utenlandske eigarar sidan 2021, og meiner han det er positivt, negativt eller likegyldig at stadig fleire norske bedrifter blir kjøpt opp av utenlandske eigarar?

Jens Stoltenberg (A)

Svar

Jens Stoltenberg: SSB publiserer statistikk over talet på utanlandske dotterselskap i Noreg. Det er føretak registrerte i Noreg som er kontrollerte av føretak i utlandet. Det inneber at dei har kontroll over meir enn halvparten av dei stemmeberettiga aksjane. Føretak er definert som den minste kombinasjonen av juridiske einingar som produserer varer eller tenester. Døme på juridiske einingar er aksjeselskap, ansvarleg selskap, enkeltpersonføretak eller privatpersonar.

Statistikken er oppdatert med tal for 2022 (SSB planlegg å publisere tal for 2023 til hausten). I 2022 var det 9 900 utanlandsk kontrollerte dotterselskap i Noreg. Det er 1 000 fleire enn i 2021. Til samanlikning var det registrert 359 000 føretak til saman i Noreg i 2022. Det er samla blitt oppretta mellom 15 000 og 20 000 nye føretak kvart kvartal dei siste åra, ifølge tal frå SSB.

Kapitalrørsler mellom land er en naturleg del av internasjonal økonomi.
Utanlandske investorar er mellom anna den største eigargruppa i noterte aksjar på Oslo Børs, og har de siste åra hatt ein eigerdel på om lag 40 prosent. Tilsvarande investerer norskeigde selskap i lønsame prosjekt og selskap utanfor Noreg. Tal frå SSB viser at det i 2023 var 4 400 norskeigde dotterselskap i utlandet.

Internasjonale kapitalrørsler bidreg til at kapitalen flyt dit han kan brukast mest effektivt. Det sikrar auka produktivitet og høgare økonomisk vekst. Statens pensjonsfond utland er ei av verdas største investorar, og har aksjar i nær 9000 internasjonale selskap.