Skriftlig spørsmål fra Alfred Jens Bjørlo (V) til næringsministeren

Spørsmål

Alfred Jens Bjørlo (V): European Innovation Scoreboard 2025 syner at Noreg fell tilbake på EUs innovasjonsranking og no er dårligast i Norden. Ei dramatisk endring frå 2024 til 2025 er kollaps i tilgangen på risikokapital til norske grunderar og innovatørar.
Kva dokumentasjon har Næringsministeren på at den særnorske og stadig høgare formuesskatten på arbeidande kapital ikkje er ei viktig årsak til det, ut over ei anekdote om ein av fleire gründerar i selskapet Oda – ein person som ikkje lenger er tilknytt selskapet, jmf debatt på NRK Dagsnytt18 31/7?

Svar

Cecilie Myrseth: Flere studier, også på norske data, oppsummert i Skatteutvalget 2022: 20 Et helhetlig skattesystem, peker på at det er lite som tyder på at formuesskatten svekker mulighetene for å gjennomføre lønnsomme investeringer. At formuesskatten kan redusere beløpet en investor har tilgjengelig for nye investeringer, gjelder all skatt og er ikke særegent for formuesskatten. Med velfungerende kapitalmarkeder vil en lønnsom investering normalt få finansiering. Generelt har lønnsomme prosjekter i Norge god tilgang på finansiering på markedsmessige vilkår, og kapitaltilgangen er god i Norge. Formuesskatten gjør det ikke mindre lønnsomt å investere i Norge enn i andre land. Det er vanskelig å se at formuesskatten rammer gründere særlig hardt. Studier oppsummert i NOU 2022: 20 indikerer at den reelle verdien i ikke-børsnoterte selskaper ofte kan være 2-3 ganger så stor som formuesverdien.
Jeg vil samtidig advare mot å fjerne formuesskatten på aksjer og driftsmidler, som er det man pleier å legge i begrepet «arbeidende kapital». Jeg mener dette begrepet er misvisende. Det er basert på et forenklet syn om at det er noen former for kapital som «arbeider» mer enn andre. Vi må huske at også bankinnskudd kanaliseres til produktiv virksomhet via kapitalmarkedene. Ved en fjerning av formuesskatt på aksjer mv. vil formuesskatten lede til betydelige skattemessige tilpasninger. Personer vil få et sterkt insentiv til å flytte formuen sin fra banksparing til aksjer, inkludert å flytte banksparing mv. til AS for å ikke betale formuesskatt. Dessuten vil det være negativt for personer med lav risikoprofil som da vil stimuleres til å spare i aksjer framfor i bank.
Samtidig vil mesteparten av lettelsene gå til de aller mest formuende. Jeg er åpen for å diskutere endringer i beskatningen av eiere, men uten formuesskatt på aksjer ville mange av de rikeste betalt veldig lite skatt. Resultatet er forskjellsbehandling av folk som vil svekke formuesskattens omfordelende egenskaper kraftig.

Stortinget.no

Skriftlig spørsmål fra Alfred Jens Bjørlo (V) til næringsministeren

Spørsmål

Svar