Skriftlig spørsmål fra Seher Aydar (R) til finansministeren

Spørsmål

Seher Aydar (R): Har statssekretær Sissel Kruse Larsen vært delaktig i behandlingen av saker hvor Finansdepartementet har visst at personer tilknyttet Kruse Larsen AS har vært involvert i å bedrive påvirknings- eller rådgivningsarbeid, og hvilke konkrete vurderinger har i så fall Finansdepartementet foretatt av Sissel Kruse Larsens habilitet i disse sakene?

Begrunnelse

Nettavisen har de siste ukene publisert en rekke saker omhandlende bindinger mellom statssekretær Sissel Kruse Larsen og rådgivningsfirmaet Kruse Larsen AS. Hverken Finansdepartementet eller Kruse Larsen selv har foreløpig villet besvare spørsmål vedrørende hvilke saker Kruse Larsen har deltatt i behandlingen av eller hvilke konkrete habilitetsvurderinger Finansdepartementet har foretatt seg i de ulike sakene.
Båndene mellom Sissel Kruse Larsen og Kruse Larsen AS kan tenkes å ha en negativ innvirkning på folk flests tillit til offentlig forvaltning. For å motvirke dette bør det etter spørsmålsstillerens syn på generell basis etterstrebes en høy grad av åpenhet rundt rammene den til enhver tid sittende politiske ledelse setter for vurderinger av habilitet, så vel som at begjæringer om innsyn i enkeltvurderinger som hovedregel bør innvilges slik at vurderingene kan ettergås av tredjepart.

Svar

Jens Stoltenberg: Habilitetsreglene setter skranker for hvem som kan forberede, behandle og treffe avgjørelse i saker. Reglene skal tilrettelegge for riktige og formålstjenlige avgjørelser, og skal bidra til å bygge og opprettholde tillit til at forvaltningen treffer sine avgjørelser på saklig og upartisk grunnlag.
Etter forvaltningsloven § 6 annet ledd første punktum er en tjenestemann inhabil når det foreligger «særegne forhold» som er «egnet til å svekke tilliten til hans upartiskhet». Det skal blant annet legges vekt på om «avgjørelsen i saken kan innebære særlig fordel, tap eller ulempe» for tjenestemannen selv eller «noen som han har nær personlig tilknytning til». Uttrykket «særlig» innebærer at det normalt ikke vil foreligge inhabilitet dersom avgjørelsen vil innebære tilsvarende fordel, tap eller ulempe for en større eller ubestemt personkrets, noe Justis- og beredskapsdepartementets lovavdeling har omtalt i flere tolkningsuttalelser. De fleste sakene Finansdepartementet behandler, berører en større eller ubestemt krets av selskaper eller personer, noe som normalt ikke vil føre til inhabilitet.
Alle mennesker har en rekke relasjoner og andre tilknytninger i sitt liv, for eksempel familie og nære venner, som kan lede til inhabilitet. Slike tilknytninger utvikles og endres hele tiden, og det er derfor bare den enkelte selv som kan ha oversikt over disse. Habilitetsreglene i forvaltningsloven legger i tråd med dette opp til at det er den enkelte selv som løpende skal vurdere og ta stilling til sin habilitet.
Habilitet må alltid vurderes konkret med utgangspunkt i den saken som skal behandles. Som statssekretær Kruse Larsen har redegjort for til Nettavisen, tar hun ansvaret for å vurdere egen habilitet på alvor. Hun har vurdert og vurderer habilitet løpende med utgangspunkt i de saker som skal behandles i departementet, og har så langt ikke hatt befatning med saker der hun har vært inhabil. Dette har for øvrig statssekretær Kruse Larsen opplyst til Nettavisen.

Stortinget.no

Skriftlig spørsmål fra Seher Aydar (R) til finansministeren

Spørsmål

Begrunnelse

Svar