Skriftlig spørsmål fra Mathilde Tybring-Gjedde (H) til kunnskapsministeren

Dokument nr. 15:2804 (2024-2025)
Innlevert: 04.08.2025
Sendt: 04.08.2025
Besvart: 08.08.2025 av kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun

Mathilde Tybring-Gjedde (H)

Spørsmål

Mathilde Tybring-Gjedde (H): Kan statsråden avklare hvor lang utvidet skoledag regjeringen vil innføre for 1-4. klasse i neste stortingsperiode, herunder om den obligatoriske skoledagen blir utvidet til kl. 15 i Arbeiderpartiets forslag til heldagsskole?

Begrunnelse

I en sak i Stavanger Aftenblad 30. september 2024 med overskrift «Vil ha lengre skoledag – og gratis skolemat til alle» fortalte kunnskapsminister Nessa Nordtun at Arbeiderpartiet vil innføre heldagsskole, og at dette betyr at de vil viske ut skille mellom SFO og skole, veksle mellom SFO og skoleundervisning hele dagen og ha obligatorisk skole frem til kl. 15 i 1-4. klasse.

Som det fremgår i den respektive saken:

«Heldagsskole betyr blant annet: SFO fra første til fjerde klasse blir en del av den pliktige skolen. Ved mange skoler vil skolehverdagen utvides fra cirka klokka 13 i dag, til rundt klokka til 15. SFOs samarbeid med frivillige og kultur skal innarbeides i hele skolehverdagen.»

I sin landsmøtetale til Arbeiderpartiet 5. april 2025 uttalte kunnskapsministeren videre at «vi endrer dagens modell fra undervisning først og SFO etterpå, til en skolehverdag som er preget av aktivitet, lek, læring og næring gjennom hele skoledagen.» Dersom det veksles mellom undervisningstid og annen aktivitet gjennom hele skoledagen, vil det naturligvis innebære en lengre obligatorisk skoledag. Alternativet er at elevene i 1-4. klasse får færre undervisningstimer enn i dag.
Det har imidlertid kommet sprikende signaler fra den politiske ledelsen i Kunnskapsdepartementet om lengden på den nye skoledagen i Arbeiderpartiets forslag til heldagsskole.
Det best derfor helt konkret om svar på om den obligatoriske skoledagen skal utvides til kl. 15 i Arbeiderpartiets forslag til heldagsskole eller om statsråden har endret mening etter sine tidligere uttalelser.

Kari Nessa Nordtun (A)

Svar

Kari Nessa Nordtun: Regjeringen er bekymret for at det økte antallet undervisningstimer som er tilført de yngste elevene i norsk skole de siste 20 årene ikke gir økt læring, slik intensjonen fra tidligere regjeringer har vært.
Samtidig har Ap, SV og Sps innføring av gratis kjernetid i SFO for 1.-3. trinn ført til en økning i deltakelsen. Innføringen av 12 timer gratis kjernetid har bidratt til at 77 prosent av elevene på 1. - 4. trinn går på SFO i skoleåret 2024-25. Dette er en økning på 26 prosent fra skoleåret 2021-22. Andelen barn på 1. trinn som deltar i SFO økte fra 83 prosent i skoleåret 2021-22 til 92 prosent i skoleåret 2022-23. På 2. trinn økte andel barn som deltar i SFO fra 79 prosent i skoleåret 2022-23 til 92 prosent i skoleåret 2023-24, og på 3. trinn økte andelen barn som deltar i SFO fra 63 prosent i skoleåret 2023-24 til 86 prosent i skoleåret 2024-25.
Arbeiderpartiet har gjort et vedtak i sitt partiprogram om å gjøre skolen mer helhetlig. Tanken er å sikre mer aktivitet og lek for de yngste elevene også underveis i skoledagen, og ikke samle alt av dette på slutten av skoledagen slik det ofte er i dag. Det er ikke aktuelt å innføre en skoledag med obligatorisk oppmøte etter lærernes arbeidstid.
Heldagsskole handler om å skape en mer helhetlig og trygg skoledag for de yngste barna, der lek, aktivitet og sosial læring får en naturlig plass – ikke om å gjøre skoledagen lengre med mer stillesittende undervisning. Vi ser flere steder at økt timetall har gått på bekostning av friminutter og fysisk aktivitet, og det er ikke i tråd med det vi vet er best for barns utvikling.
Heldagsskole innebærer mer helhetlig organisering av barns hverdag på skolen, og hvordan vi best kan støtte barns læring, trivsel og utvikling. Det er et viktig skritt mot en mer inkluderende og rettferdig skole.
Regjeringen har ikke startet et slikt arbeid på nåværende tidspunkt, og det vil naturligvis gjøres et omfattende grunnlagsarbeid før beslutninger om endringer i skoledagen eventuelt gjøres fra regjeringen.
Samtidig er det viktig å understreke at lærernes arbeidsbetingelser ligger fast. Vi har stor respekt for den jobben lærerne gjør, og eventuelle endringer i organiseringen av skoledagen skal skje i tett dialog med dem og deres organisasjoner.