Spørsmål

Bengt Rune Strifeldt (FrP): Svalbardsamfunnet er endret betydelig siden disse rigide reglene ble innført, fra å være «company-town» til et levende lokalsamfunn med skole, barnehage og utstrakt kulturtilbud. Dette kan fremstå som kuriøst men saken er prinsipiell og har offentlig interesse utover svalbardsamfunnet, samt at regelverket er overmodent for revidering og harmonisering med regelverket vi har på fastlandet.
Vil statsråden ta initiativ til at alkoholregelverket på Svalbard revideres og harmoniseres med regelverket som er på fastlandet, eller har statsråden vektige argumenter for å videreføre dagens rigide regelverk?

Begrunnelse

Kjøp av alkoholholdige drikkevarer på Svalbard er kvoteregulert etter Forskrift 11.desember 1998 nr. 1300 om alkoholordningen for Svalbard. Personer som er innført i befolkningsregisteret på Svalbard, og som er over 18 eller 20 år kan kjøpe følgende månedlige kvote:
- inntil 2 flasker brennevin (eller inntil 4 flasker sterkvin)
- inntil 0,5 flasker sterkvin (alternativt 1 flaske annenhver måned)
- inntil 24 bokser eller halvflasker øl
- svakvin til rimelig forbruk.

Dersom en person kan dokumentere bosted og alder foreligger det rett til kjøp av månedlig kvote og det kreves ingen ytterlig tillatelse fra Sysselmesteren. Nordpolet AS, som er et heleid datterselskap av Vinmonopolet kun for å betjene Svalbard, har ansvar for å kontrollere at månedlig kvote overholdes.
Øvrige nærmere definerte grupper, kan søke Sysselmesteren om særskilt tillatelse til kjøp av tilsvarende kvote. I denne gruppen regnes studenter med studieplass på Svalbard, sesongarbeidere og andre personer med en viss varighet for sitt opphold på Svalbard.
Tilreisende som kommer til Svalbard med rutegående fly og skal oppholde seg her mer enn 24 timer og under 30 dager, kan kjøpe en månedskvote mot fremvisning og stempling av flybillett på Nordpolet AS. Ved enkeltbillett fra Svalbard kan vanlig tollfri kvote kjøpes.
Selv om øl og brennevin er lovlige varer er det kvote for å handle på polet i Longyearbyen. Staten overvåker at ingen kjøper for mye øl, mens vin merkelig nok kan kjøpes fritt. Dersom en ikke er fornøyd med ølkvoten, kan man kjøpe øl på Kroa eller et annet serveringssted uten særlig begrensning.
Turister som kommer med fly kan handle hva de vil på polet, mens reisende som ankommer med båt kan ikke det. Men dette gjelder kun for rutefly, charterfly er ikke omfattet av forskriften.
Forskriften omfatter ikke passasjerer og mannskap på passasjerfartøy, fiske- og fangstfartøy, forskningsfartøy og marinefartøy.
Det regelverket ble etablert i den tid da Longyearbyen var en "company-town" og det stort sett bare var anleggsslusker der, og var et tiltak for å redusere alkoholbruken for de som jobbet i dette gruvesamfunnet.
Det er et faktum at folk i Longyearbyen er oppgitt over dette rigide systemet og Sysselmenn og sysselmestre har i mange år ønsket å få fjernet den gammeldagse og unødvendig ordningen for å frigjøre kapasitet.
Sysselmesteren og Nordpolet AS bruker i dag betydelige ressurser på å administrere en ordning som ble etablert i en tid det var nødvendig å begrense gruvearbeidernes tilgang til alkohol. Men nå er den siste gruven nedlagt, og det finnes snart ikke gruvearbeidere igjen i Longyearbyen.

Svar

Jan Christian Vestre: Alkoholomsetning på Svalbard reguleres av forskrift 11. desember 1998 nr. 1300. Forskriften er hjemlet i alkoholloven § 1-2 annet ledd. Forskriften tilsvarer på mange punkter bestemmelsene i alkoholloven, men inneholder også flere særbestemmelser som har vært begrunnet i de særskilte forhold som har gjort seg gjeldende på Svalbard. Blant annet er det egne begrensninger på salg og kjøp av alkoholholdig drikk.
Bruk av alkohol kan medføre skader og problemer for den som drikker, tredjepersoner og samfunnet generelt. Alkoholbruk kan forårsake en lang rekke psykiske og somatiske helseproblemer og sosiale problemer. Det er et mål for norsk alkoholpolitikk å begrense alkoholforbruket. Dette gjøres blant annet gjennom regulatoriske virkemidler som bevillingssystemet, vinmonopolordningen, reklameforbudet, alkoholavgifter og aldersgrenser.
Når det gjelder kvoteordningen på Svalbard, må denne ses i sammenheng med at det ikke er avgift på alkoholholdig drikk på Svalbard. Det medfører at alkoholholdig drikk er billigere på Svalbard enn på fastlandet, hvor alkoholavgift inngår som en av de alkoholpolitiske virkemidlene.