Skriftlig spørsmål fra Bård Hoksrud (FrP) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:2816 (2024-2025)
Innlevert: 05.08.2025
Sendt: 05.08.2025
Besvart: 15.08.2025 av helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre

Bård Hoksrud (FrP)

Spørsmål

Bård Hoksrud (FrP): Hvor mange pasienter venter på operasjon eller annen behandling i etterkant av konsultasjon hos spesialist?

Begrunnelse

Statsråden har ved gjentatte anledninger jublet over kortere ventetider og en fallende helsekø. Samtidig vet vi at ventetiden fra man møter en spesialist til man faktisk mottar behandlingen ikke måles i regjeringens "Ventetidsløfte". Det er stor bekymring knyttet til at den reelle ventetiden kan være mye lengre ved at pasientene på vente i lang tid på operasjon eller annen nødvendig behandling i etterkant av konsultasjon hos spesialist.
Helseministeren har selv sagt at man har begynt å måle "intern ventetid", men har ikke villet gi ut tallene for denne køen. I juli uttalte hjertespesialist dr. Ole Rossvoll til TV2 at han er bekymret for at hjertepasienter må vente lenge i kø, og lengre enn det regjeringen formidler at pasientene gjør. Rossvoll bekreftet at «Ventetidsløftet» i praksis ikke speiler virkeligheten ved at mange pasienter havner i ny intern kø etter at de har møtt en spesialist.
Spørsmålsstilleren er bekymret for at man flytter pasienter fra en kø til en annen, og at pasienter med det faller ut av ventelisten. Det hjelper ikke bare å få møte en lege, man må også få behandling.

Jan Christian Vestre (A)

Svar

Jan Christian Vestre: Alle pasienter med behov for det har rett til øyeblikkelig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten. Om lag 70 prosent av alle innleggelser i sykehus er øyeblikkelig hjelp. Disse føres ikke på en venteliste.

En pasient som henvises til spesialisthelsetjenesten, har innen 10 virkedager etter at spesialisthelsetjenesten har mottatt henvisningen, rett til å få en vurdering fra spesialisthelsetjenesten av om pasienten har rett til nødvendig helsehjelp. En pasient som vurderes å ha rett til nødvendig helsehjelp, har samtidig rett til å få fastsatt en forsvarlig tidsfrist for når helsehjelpen senest skal være påbegynt og rett til å få fastsatt tidspunkt for oppstart av helsehjelpen innenfor denne tidsfristen. Pasienten har deretter rett til et forsvarlig pasientforløp.

Pasientrettigheten er knyttet til frist for oppstart av behandling og forsvarlige forløp. Så har alle regjeringer vært opptatt av at pasienter ikke må vente for lenge for å få begynt sin behandling eller vente for lenge i det videre forløpet. Jeg vil likevel minne om at forsvarlig behandling er det avgjørende. Skiftende regjeringer har over tid satt mål for oppstart av helsehjelpen. Denne ventetiden hadde i forkant av innføringen av ventetidsløftet blitt for lang i forhold til de satte målene. Derfor innførte regjeringen ventetidsløftet. Helsepersonell har ytt en betydelig innsats som har ført til kortere ventetid for å få startet behandling og færre som venter for å få startet behandling. Det er bra for pasientene.

Så er det selvsagt avgjørende at pasientbehandlingen videre i forløpet for dem som har flere enn én konsultasjon, er forsvarlig og av god kvalitet. Det er viktig at pasientavtaler i det videre forløpet inngås med forsvarlige intervaller i tråd med den akuelle tilstanden som skal utredes og behandles. Den viktigste nasjonale indikatoren vi har for å følge med på dette er andelen og antallet pasientavtaler med passert planlagt tid. Denne måler hvor mange avtalte pasientkontakter som overholdes. Andelen avtaler som hadde passert den planlagte tiden utgjorde 12,6 pst. 1. tertial 2025. Det betyr at 241 195 av 1 929 560 avtaler ikke var overholdt ved utgangen av april. Dette er en forbedring fra 14 pst. per 1. tertial 2024. Andelen er for høy, og målet i oppdragsdokumentet er at andelen passert planlagt tid ikke skal være over 5 prosent. Dette vil vi jobbe enda mer aktivt med å forbedre nå som ventetidene for påbegynt helsehjelp har falt markant.

Tid til tjenestestart (TTT) er en annen nasjonal indikator. TTT viser tid fra sykehuset har mottatt en henvisning til en bestemt behandling eller undersøkelse er utført. Diagnose- og prosedyrekodene som definerer tjenestene, er de samme som brukes for behandlinger hvor det er mulig å velge behandlingssted. Alle behandlinger i spesialisthelsetjenesten inngår altså ikke i indikatoren. Indikatoren sier noe om hvor lenge de som har fått utført utvalgte utredninger og behandlinger har ventet. Det kan være flere grunner til at det kan gå noe tid fra henvisning til tjenestestart. For eksempel at det er forsøkt annen behandling først eller at sykehuset avventer sykdommens utvikling før behandlingen startes.

TTT har FHI av kapasitetsmessige grunner ikke oppdatert over noe tid. I juli ble indikatoren imidlertid publisert med data til og med 1. tertial 2025. Gjennomsnittlig tid til tjenestestart for utredninger og behandlinger som inngår i indikatoren var 105 dager 1. tertial 2025. 1. tertial 2024 var gjennomsnittlig tid til tjenestestart for utredninger og behandlinger 107,1 dager. Det jobbes imidlertid aktivt med å få tid til tjenestestart ned. Dette gjelder særlig for enkelte operasjoner der tiden til tjenestestart er lang. Per 1 tertial 2025 hadde om lag 111 000 fått utført utredninger og behandlinger som inngår i TTT. Tilsvarende tall per 1 teritial 2024 var om lag 105 000. Det er altså en forbedring det siste året.

Departementet har ikke en indikator som viser hvor mange som til enhver tid er inne i behandlingsforløp og slik sett «venter». Skal det utvikles en slik indikator, må det utredes hvordan den skal innrettes slik at den er meningsfull. Det er for eksempel ikke hensiktsmessig å si at en pasient som er mellom to konsultasjoner i psykisk helsevern står i en intern kø, så lenge avtalene er forsvarlig satt og overholdes. Tilsvarende vil det ikke gi mening i alle sammenhenger å si at en pasient har ventet x antall dager dersom disse dagene er helt nødvendig i forkant av en operasjon, eller som forsøk på alternativ behandling.

Vi kan imidlertid si at per utgangen av 1. tertial 2025 ble 87,4 pst. av alle pasientavtaler overholdt, tilsvarende 1 688 365 avtaler. Denne andelen skal vi ytterligere forbedre. Vi må også se på hvordan redudsere tiden til bestemte utredninger og behandlinger der det har vært en økning etter pandemien. Dette jobber de regionale helseforetakene systematisk med.

Ventetidene til påbegynt helsehjelp skal fortsatt ned, men i neste periode vil vi legge vekt på å redusere tiden til videre utredning og behandling i forløpet.