Hege Bae Nyholt (R): Mener statsråden at opplæringslovens krav om elevers tilgang til skolebibliotek oppfylles i dag, hvor mange skoler er det i dag som ikke har skolebibliotek, og hva vil statsråden gjøre for å sørge for at alle landets skoleelever får lovkravet oppfylt?
Begrunnelse
Regjeringen varslet den 28. juli at de vil bruke én milliard kroner på å styrke leseferdighetene til norske elever. Rødt er glad for at det settes av penger på dette feltet, men stusser over de konkrete tiltakene. Flere bøker, mindre skjerm og et kvarter lesetid i skolen er positivt, men ikke nødvendigvis tiltak som vil gjøre norske elever til bedre lesere. Rødt mener regjeringen ignorerer betydningen av skolebibliotekene og skolebibliotekarene for elevers utvikling av leseferdigheter og leselyst. Med dette velger regjeringen å hoppe bukk over opplæringsloven §15-5 som slår fast elevene skal ha tilgang til skolebibliotek.
Tidligere i år varslet regjeringen at de ville styrke skolebibliotekene med tolv millioner kroner, midler som ble tatt bort i revidert nasjonalbudsjett. I dag er svært mange skoler som ikke har tilgang til et skolebibliotek, og enda færre til et som er bemannet. Vi vet at bemannede skolebibliotek er avgjørende for barns leseutvikling. Elevene trenger tid på biblioteket sammen med kunnskapsrike bibliotekarer for å bygge relasjoner, skape nysgjerrighet og leselyst. Leselyst og bibliotek må ses i sammenheng, og for mange barn er skolebiblioteket det første møtet med litteratur, bibliotek og kompetente, behjelpelige bibliotekarer.
Opplæringsloven stiller lite krav til hva et skolebibliotek skal være eller hva det skal tilby. Skolebibliotek har en unik mulighet til å tilby elever relevant litteratur, være tett på deres utvikling og ha mulighet til å følge opp og bygge relasjoner til hver enkelt. Elevenes tilgang til dette bidrar til at skolen oppleves mer meningsfylt, og det er en avgjørende del av landets skoleverk for at barn skal løftes til å bli bedre lesere mer leseglede.