Geir Pollestad (Sp): En plastbærepose koster i norske butikker i dag ca. 7 kroner. Det er omtrent en syvdobling på like mange år og er en krevende sum for mange.
Mener klima- og miljøministeren en pris på 7 kroner per plastbærepose er nødvendig, eller mener han at en løsning som i Sverige der butikkene tilbyr rimeligere alternativer kan være en bedre løsning?
Begrunnelse
Hvorvidt det er en klima- eller miljøgevinst av betydning av å bruke færre plastbæreposer er omdiskutert. Blant annet viser en mye omtalt dansk undersøkelse fra 2018 at plastbæreposer kan være det mest klima- og miljøvennlige alternativet. Det samme indikerer en rekke andre undersøkelser. Særlig gjelder dette i Norge der plastbæreposer benyttes som søppelposer og meget sjelden havner i naturen. Plastbæreposer ilegges i dag likevel en betydelig kontingent gjennom Handelens miljøfond. Bakgrunnen er at Handelens miljøfond ønsker å oppfylle en EU-rettsakt som legger opp til at det ikke bør selges mer enn 40 plastbæreposer per person per år. Målet til dagligvarekjedene synes å være at folk skal bytte til handlenett. For mange blir det ekstra heft og stress i hverdagen å måtte huske handlenett, og ofte handler man dagligvarer uten å ha planlagt det på forhånd. Mange vil altså måtte velge engangsbæreposer uavhengig av kjedenes mål. Få butikker tilbyr biobæreposer, som papirposer eller bioplastposer. I stedet har sentrale dagligvareaktører uttalt at de kun ønsker å tilby handlenett. I Sverige har man valgt en annen linje, og her tilbyr de aller fleste butikker rimelige papirposer til kundene. Mye tyder på at svenskene mener det er urealistisk med full overgang til handlenett og at folk trenger alternativer. Papirposebruken har økt, og Sverige har nylig avskaffet sin avgift på plastbæreposer fordi de ligger under EUs grense. Mye tyder altså på at tilgjengelighet av bioposer, inkludert bioplastposer og papirposer, i kasseområdet, er effektivt. Hvis hensikten med plastposekontingenten ikke er å straffe vanlige folk, men å oppnå resultater, burde klima- og miljøministeren være opptatt av at dagligvarebransjens plastposekontingent ikke er for høy og kommer tilbake til kundene, f.eks. gjennom subsidiering av bioplastbæreposer. Når man klarer dette i Sverige, burde det være mulig i Norge også. I dag koster det omtrent det dobbelte med en bærepose i Norge som i Sverige - samtidig som svenskene har bedre måloppnåelse.