Skriftlig spørsmål fra Sigbjørn Gjelsvik (Sp) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:2853 (2024-2025)
Innlevert: 08.08.2025
Sendt: 08.08.2025
Besvart: 15.08.2025 av samferdselsminister Jon-Ivar Nygård

Sigbjørn Gjelsvik (Sp)

Spørsmål

Sigbjørn Gjelsvik (Sp): Er statsråden komfortabel med at utbyggingen av E6 Sveberg-Værnes ikke har en klar fremdrift for ferdigstillelse, mener statsråden det bør være noen tidsfrist for hvor lenge lokalsamfunn og andre berørte må vente på realisering av prosjektet og den fulle samfunnsøkonomiske nytten eller er det i statsrådens øyne greit at Nye Veier utsetter ferdigstillelse av et påstartet veiprosjekt på ubestemt tid, og hvordan vil statsråden gjennom sin dialog med Nye Veier sikre forutsigbarhet for lokalsamfunn og andre som er berørt av prosjektet?

Begrunnelse

Byggingen av den nye strekningen på E6 mellom Ranheim og Værnes i Trøndelag har ikke gått etter planen og er kraftig forsinket. Anlegget ligger nå som et sår i terrenget, med et bredt anleggsbelte og store områder med natur og matjord som er berørt. Forsinkelsen skaper store utfordringer for trafikkframføringen. Den er også utfordrende for innbyggere, miljø, landbruk og andre næringsdrivende i Malvik kommune og Trøndelag.
På delstrekningen mellom Ranheim og Sveberg er det nå skrevet kontrakt og den forventes ferdigstilt i 2028, fire år senere enn opprinnelig planlagt. For strekningen Sveberg - Værnes er det imidlertid ikke satt dato for ferdigstillelse. Det ser heller ikke ut til å være noen avklaring på videre framdrift. Til Innherred 5. august kunne statsråden heller ikke si noe om tidshorisonten for ferdigstillelse av strekningen:

«Nei, det har jeg selvfølgelig ikke, fordi hele modellen til Nye Veier er sånn. At det er Nye Veier selv som starter opp prosjektene når de finner det riktig.»

Da Nye Veier ble etablert, var et av mantraene fra Høyre og Frp at det skulle bidra til sammenhengende og raskere utbygging av veistrekninger. Erfaringene fra utbygging av strekningen Ranheim-Værnes er dessverre det stikk motsatte. Det har allerede vært store forsinkelser, og nå er det helt i det blå når siste del av strekningen blir ferdigstilt. Det virker som styret i Nye Veier gjør vurdering av samfunnsøkonomisk nytte kun for delstrekninger, selv om den store samfunnsøkonomiske nytte først vil realiseres når hele strekningen er ferdig utbygd. Senterpartiet vil beholde Nye Veier, men mener utbyggingen av strekningen Ranheim-Værnes er en god illustrasjon på at dagens styringsmodell må endres. Vi har programfestet å gjennomgå Nye Veiers styringsmodell og mandat for å sikre bedre politisk styring over selskapet og hvilke veier som prioriteres.

Jon-Ivar Nygård (A)

Svar

Jon-Ivar Nygård: Prosjektet E6 Ranheim–Værnes har vært preget av alvorlige utfordringer. Jeg har fulgt utviklingen i prosjektet tett og er kjent med både forsinkelsene, kostnadsøkningene og de kontraktsmessige problemene som har oppstått. Det er helt avgjørende at store offentlige samferdselsprosjekter gjennomføres med god styring, åpenhet og ansvarlighet. Fellesskapets midler skal brukes på en klok og effektiv måte. Vi må likevel erkjenne at det er risiko i store utbyggingsprosjekter, som kan gi uønskede konsekvenser for både kostnadsestimater og fremdrift. Risikohåndtering har vært en sentral utfordring i dette prosjektet. Nye Veier mener læringspunktene fra Ranheim–Værnes er viktige og at selskapet nå har tilegnet seg en god risikoforståelse. Nye Veier opplyser meg om at selskapet har endret sin tilnærming til kontrakter, og at de har økt fokus på samhandling med kommuner og tidlig risikovurdering. Selskapet jobber også for å sikre mer realistiske estimater og kostnadsreduserende tiltak i planleggingen av strekningen Sveberg–Værnes.

Prosjektet Ranheim–Værnes ble delt opp i to delprosjekter, Ranheim–Sveberg og Sveberg–Værnes, som følge av at utbyggingskontrakten med Acciona ble avsluttet i 2023. Ved å dele opp prosjektet, kunne Nye Veier inngå nye kontrakter med bedre oversikt over risiko og fremdrift og på denne måten legge til rette for en mest mulig effektiv prosjektgjennomføring. Sveberg–Værnes er prioritert av selskapets styre, men er ikke modent for å kunne sendes ut i markedet på nåværende tidspunkt. Dette skyldes at det gjenstår planarbeid i prosjektets nordre ende over Hellstranda. Jeg har forståelse for at lokalsamfunnet langs traseen ønsker fortgang i utbyggingen. Nye Veier legger opp til å ha god dialog med alle berørte.

Selv om dette enkeltprosjektet har møtt store utfordringer, så er ikke det ensbetydende med at Nye Veiers styringsmodell må endres. Nye Veiers styringsmodell og mandat har fungert godt over tid og ble nøye gjennomgått av Menon Economics i 2023. Menon konkluderer bl.a. med at Nye Veier har oppnådd kostnadsreduksjoner på rundt 17 pst. i sin utbyggingsportefølje, og at dette skyldes både rammebetingelser og optimalisering av samfunnsøkonomisk lønnsomhet. Jeg mener staten som eier har satt tydelige rammer og mål for Nye Veier, og at det videre er viktig å bevare selskapets handlingsrom til å levere gode løsninger. Vi står foran store investeringer i samferdsel, beredskap og infrastruktur. Da er det avgjørende at vi har robuste systemer for styring og kontroll, og at vi lærer av tidligere feil.

Nye Veier forteller meg at de har hatt en intern gjennomgang av selskapets arbeid med Ranheim–Værnes kontrakten, fra tilbudsfasen til avtalen med Acciona ble terminert. Nye Veier opplyser om at funnene fra gjennomgangen brukes til konkret læring for å forbedre selskapets arbeidsprosesser. Styret i Nye Veier følger lærings- og forbedringspunktene fra gjennomgangen tett opp med selskapets ledelse. Jeg vil holde meg orientert om iverksatte tiltak og effekten av disse.