Søk
Søk i saker og publikasjoner fra Stortinget og regjeringen og redaksjonelle artikler tilbake til 1996. For historiske saker, se eget søk.
Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:2885 (2024-2025)
Innlevert: 11.08.2025
Sendt: 11.08.2025
Besvart: 20.08.2025 av fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss

Rasmus Hansson (MDG): Regjeringens vedtak om nullfiske i Oslofjorden kan bety at yrkesfiskere der mister mye inntekt. Regjeringen burde samtidig med fiskeritiltakene ha skissert hva slags kompensasjon fiskere kan vente seg. I stedet sier statsråden at hun “er klar til å jobbe fram evt. kompenserende tiltak”. Kort tid før tiltak trer i kraft står yrkesfiskere dermed helt i uvisse om framtidig økonomi og yrke.
Kan jeg be statsråden redegjøre for aktuelle kompensasjonsordninger, slik at yrkesfiskere får konkret informasjon å forholde seg til?
Regjeringen har innført tre nullfiskeområder i Oslofjorden, der alt yrkesfiske og fritidsfiske blir forbudt. Det innføres begrensinger på redskap i hele Oslofjorden.
MDG har foreslått og lenge etterlyst slike tiltak, og ønsker regjeringens vedtak velkommen. MDG har samtidig tatt til orde for at vern må følges av kompensasjon til yrkesfiskere som rammes negativt.
Regjeringens vedtak om Oslofjorden kommer etter en lang hørings- og utredningsperiode. Det har lenge vært klart at yrkesfiskere kan bli hardt rammet økonomisk av tiltakene. Konflikt om denne typen tiltak er vanskelig å unngå, men det er dermed viktig å begrense konflikt mest mulig gjennom å gi god informasjon om hvilken oppfølging, evt. kompensasjon og andre avbøtende tiltak, som kommer til folk som rammes av tiltakene.
Regjeringen burde åpenbart brukt utrednings- og høringsperioden til å også utrede og varsle aktuelle former for kompensasjon. I stedet er situasjonen nå blitt at fiskere som mener at tiltakene vil frata dem yrke og inntekt, fortsatt står helt i uvisse om evt. kompensasjon og sin framtidige økonomi. Statsråden bidrar ikke til å avhjelpe denne situasjonen når hun til NRK 8.8.25 uttaler
– Så vil jeg være klar til å jobbe frem eventuelle kompenserende tiltak hvis situasjonen skulle tilsi det. Men det må vi komme tilbake til når vi ser hvordan dette slår ut.
Konflikten om og presset mot vernetiltakene øker. I stortingsvalgkampen blir konflikten nå brukt av enkelte partier og politikere til å angripe vernetiltakene. I verste fall kan konflikten bli så hard at den truer gjennomføring av nødvendige tiltak.
Det er viktig at statsråden motvirker dette mest mulig ved å raskt konkretisere hva slags kompenasjonstiltak som er aktuelle for fiskere som rammes, slik at dialog kan komme i gang.

Marianne Sivertsen Næss: Jeg har stor forståelse for at fiskeritiltakene som nå skal innføres er inngripende, og medfører mye usikkerhet for den lokale fiskerinæringen i Oslofjorden. Som representanten skriver kan tiltakene føre til at noen aktører mister store deler av sitt inntektsgrunnlag. Jeg har gjennom denne prosessen lagt vekt på at vi skal ivareta fiskeriene og mottaksstrukturen på land der det er mulig, og finne gode løsninger og justeringer som tilrettelegger for fortsatt drift. Regjeringen har på bakgrunn av dette valgt å gjøre en rekke justeringer i tiltakene som nå innføres. Blant annet har vi valgt å holde et viktig fangstområde kalt Hvalerrenna fortsatt åpent for fiske, tillate fortsatt bruk av krepsespalte for å fange bifangst av kreps som i rekefisket utgjør en viktig del av inntektsgrunnlaget for mange aktører, og ikke innføre de foreslåtte begrensningene i fisket etter brisling og sild. Vi skal også utrede om det bør innføres en vektbegrensning på trålredskaper som kan brukes i Oslofjorden. En vektbegrensning vil kunne bidra til å prioritere de mindre fartøyene, som vil rammes hardest, i områdene i fjorden som forblir åpne for fiske.
Jeg vil understreke at tiltakspakken som innføres har tatt utgangspunkt i at det skal være mulig å videreføre et rekefiske i Oslofjorden. Det er store områder som stenges, men det er også store områder som forblir åpne. Det vil variere fra fartøy til fartøy i hvilken grad de har evne til å tilpasse seg og opprettholde aktiviteten. Noen fartøy har en stor andel av sin fangst i områdene som stenges, mens andre fisker mer i områdene som forblir åpne. Noen fartøy vil få problemer med å flytte sin aktivitet, mens andre vil ha større muligheter for omstilling. Det er utfordrende å si hvor store konsekvenser de ulike aktørene vil oppleve som følge av tiltakspakken. Vi har også som sagt gjort flere justeringer som skal bidra til å avbøte disse konsekvensene. Nullfiskeområder av dette omfanget er i stor grad et nytt verktøy i norsk fiskeriforvaltning, og det er derfor behov for tett oppfølging fremover og for å gjøre vurderinger underveis i prosessen.
Tilstanden og ressursgrunnlaget i Oslofjorden tilsier at det er behov for en omstilling av fiskerinæringen. De kommende ti årene med nullfiskeområder gir ikke grunnlag for den samme næringen som vi har i dag. Jeg vet at fiskerinæringen er tilpasningsdyktig og har et stort potensial for innovasjon og omstilling. Jeg har snakket med aktører som allerede er i gang med å tenke nytt og se på alternative inntektskilder, og det er også et stort engasjement i lokalsamfunnene for å utforske nye muligheter for verdiskaping fra ressursene i fjorden.
Samtidig er det viktig for meg at fiskeriene som har stor lokal betydning, som rekefisket, skal bestå og fortsette å levere sunn og kortreist sjømat i fremtiden. Jeg ønsker en tett dialog med fiskerne, organisasjonene og andre berørte aktører i tiden frem mot ikrafttredelse av tiltakene, og jeg har stor tro på at vi vil finne gode løsninger som både støtter opp om innovative satsinger og som bidrar til å bevare de tradisjonelle fiskeriene som er selve ryggraden i kystsamfunnene langs Oslofjorden. Så må vi komme tilbake til hvilke konkrete løsninger som er nødvendige og mest hensiktsmessige.