Skriftlig spørsmål fra Sofie Marhaug (R) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:2897 (2024-2025)
Innlevert: 12.08.2025
Sendt: 13.08.2025
Besvart: 20.08.2025 av samferdselsminister Jon-Ivar Nygård

Sofie Marhaug (R)

Spørsmål

Sofie Marhaug (R): Hva vil samferdselsministeren gjøre for å sikre at det offentlige hindrer at useriøse aktører får undergrave det organiserte arbeidslivet og norske landsdekkende tariffavtaler på riksveier og andre deler av samferdselssektoren?

Begrunnelse

Over tid har trafikkregulerende arbeid blitt stykket opp og delt. I stedet for at oppgavene løses «in house», for eksempel av veivesenet selv, har vi fått egne bedrifter som ansetter egne trafikkdirigenter som i sin tur jobber på oppdrag fra entreprenører, Nye Veier eller andre aktører.

Med en slik arbeidslivsmodell ender vi opp med mange som får en løsere tilknytning til arbeidslivet: I arbeidslivssammenheng kan vi se at det er en sårbar gruppe, som lett blir utnyttet.

Fagforeninger som Norsk Arbeidsmandsforbund, som organiserer flere av de som jobber i bransjen, forsøker å sikre et minimum av rettigheter for denne gruppen. De ønsker seg at alle offentlige oppdrag skal ha krav om landsdekkende norsk tariffavtale, som en del av den norske modellen for et seriøst arbeidsliv.

I Vestland fylkeskommune har fylkestinget vedtatt følgende i egne seriøsitetskrav: «Vestland fylkesting går inn for at hovudregelen ved fylkeskommunale innkjøp er at det blir stilt krav om at det ligg føre landsdekkande norsk tariffavtale (slik det har vore praktisert i Hordaland fylke).»

LO i Indre Hardanger har også vedtatt en egen uttalelse som fremmer dette kravet. De organiserer ansatte i et område som ikke minst på grunn av dårligere veier, stor rasfare og mye turisme, har utstrakt behov for trafikkregulering både langs riksveier og fylkesveier.

Min vararepresentant på Stortinget, Terje Kollbotn (Rødt) har tidligere tatt opp kravet med arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna (15.2.2024). Han fikk et svar med generell henvisning til forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter mv. Problemet med dette er at flere useriøse aktører forsøker å utfordre begrepet om landsdekkende, norsk tariffavtale på dette området mellom LO-forbundet Norsk Arbeidsmandsforbund og NHO med langt dårligere avtaler og såkalte husavtaler.

Jon-Ivar Nygård (A)

Svar

Jon-Ivar Nygård: Statens vegvesen og Nye Veier stiller krav i alle kontrakter om at lønns- og arbeidsvilkår minimum må avlønnes i tråd med den landsomfattende tariffen som gjelder for den aktuelle bransjen. Kravet sikrer at lønns- og arbeidsvilkårene ikke skal være dårligere enn gjeldende tariffavtale, men det foreligger ikke noen krav om at de ansatte eller foretakene faktisk må være organisert og bundet av avtalene.
De såkalte «husavtalene» er kjente utfordringer for de fleste offentlige byggherrer og benyttes av enkelte leverandører for å utnytte arbeidsmiljølovens grenser for maksimale arbeidstider (innarbeidingsordninger) og når overtidsbetaling må gis. Statens vegvesen og Nye Veier følger så langt som mulig opp at lokale tariffavtaler hos leverandører ikke er fiktive og at de etterleves i praksis.
Statens vegvesen og Nye Veier følger opp at minimumskravene etterleves både gjennom kontroller med egne dedikerte ressurser og gjennom krav til kontraktsparter om selv å følge opp. Gjennom en innregistreringsprosess i et IT-basert seriøsitetsverktøy skal alle kontraktsparter og kontraktsmedhjelpere svare utfyllende på spørsmål i et egenrapporteringsskjema. Leverandørene skal bl.a. oppgi hvilken landsomfattende tariffavtale som leverandøren skal følge. Arbeidsoppgavene og/eller fagområder skal beskrives for arbeid som utføres i det aktuelle prosjektet. Flere spørsmål i spørreskjemaet skal danne grunnlaget for videre vurderinger og nødvendig oppfølging, f.eks. knyttet til arbeidstid, minstelønn og tillitsvalgte. Kontraktspart skal deretter følge opp at krav blir overholdt. I Nye Veier og i Statens vegvesen følges kravene opp av ulike roller, deriblant av dedikerte rådgivere. Kontraktseier gjør også egne vurderinger av risiko for brudd, i tillegg til en vurdering av kontraktpartens ytelse for å følge opp krav i leverandørkjeden.
Ved godkjenning av en underleverandør, slik som foretak som driver trafikkregulerende arbeid, kartlegger Statens vegvesen og Nye Veier hvilken landsdekkende tariffavtale som gjelder for arbeidet og sørger for at leverandøren minimum følger denne eller en tariffavtale som gir bedre vilkår. Statens vegvesen og Nye Veier er kjent med at det har vært utfordringer med lønns- og arbeidsvilkår hos enkelte leverandører av tjenester innenfor trafikkregulerende arbeider, og virksomhetene følger disse opp ut fra en risikotilnærmet kontrollaktivitet.
Statens vegvesen og Nye Veier opplyser at dersom det oppdages uriktige lønns- og arbeidsvilkår hos en leverandør, vil dette følges opp med kontraktspart, med krav om retting og potensielt supplert med sanksjoner i henhold til kontrakten. Statens vegvesen og Nye Veier oppgir at leverandører av trafikkregulerende tjenester i mange tilfeller er underleverandører som Statens vegvesen og Nye Veier ikke har direkte kontrakter med, men som likevel underlegges de samme krav som kontraktspart gjennom krav om videreføring av vilkår i Statens vegvesens og Nye Veiers kontrakter.
I 2022 opprettet Nye Veier en egen seriøsitetsavdeling med fire seriøsitetsrådgivere i tillegg til egen leder for seriøsitet og arbeidslivskriminalitet. Statens vegvesen har eget personell som følger opp vilkårene både innenfor utbygging og drift- og vedlikeholdsområdet, og etaten har i tillegg etablert en egen krimenhet som støtter divisjonene i dette arbeidet.
Statens vegvesen og Nye Veier jobber i tillegg sammen med de fleste andre offentlige byggherrer på anleggsområdet i et eget samarbeidsforum for å øke kompetansen på området og styrke oppfølgingen av konkrete utfordringer. Videre har både Statens vegvesen og Nye Veier engasjert LO-koordinatorer for å styrke arbeidet gjennom å gi generelle råd og veiledning til ansatte og styrke tillitsmannsapparatet.
Gjennom summen av tiltak mener både Statens vegvesen og Nye Veier at det i deres kontrakter legges til rette for å fremme retten til fri fagorganisering i leverandørkjeder.