Sofie Marhaug (R): Hva vil samferdselsministeren gjøre for å sikre at det offentlige hindrer at useriøse aktører får undergrave det organiserte arbeidslivet og norske landsdekkende tariffavtaler på riksveier og andre deler av samferdselssektoren?
Begrunnelse
Over tid har trafikkregulerende arbeid blitt stykket opp og delt. I stedet for at oppgavene løses «in house», for eksempel av veivesenet selv, har vi fått egne bedrifter som ansetter egne trafikkdirigenter som i sin tur jobber på oppdrag fra entreprenører, Nye Veier eller andre aktører.
Med en slik arbeidslivsmodell ender vi opp med mange som får en løsere tilknytning til arbeidslivet: I arbeidslivssammenheng kan vi se at det er en sårbar gruppe, som lett blir utnyttet.
Fagforeninger som Norsk Arbeidsmandsforbund, som organiserer flere av de som jobber i bransjen, forsøker å sikre et minimum av rettigheter for denne gruppen. De ønsker seg at alle offentlige oppdrag skal ha krav om landsdekkende norsk tariffavtale, som en del av den norske modellen for et seriøst arbeidsliv.
I Vestland fylkeskommune har fylkestinget vedtatt følgende i egne seriøsitetskrav: «Vestland fylkesting går inn for at hovudregelen ved fylkeskommunale innkjøp er at det blir stilt krav om at det ligg føre landsdekkande norsk tariffavtale (slik det har vore praktisert i Hordaland fylke).»
LO i Indre Hardanger har også vedtatt en egen uttalelse som fremmer dette kravet. De organiserer ansatte i et område som ikke minst på grunn av dårligere veier, stor rasfare og mye turisme, har utstrakt behov for trafikkregulering både langs riksveier og fylkesveier.
Min vararepresentant på Stortinget, Terje Kollbotn (Rødt) har tidligere tatt opp kravet med arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna (15.2.2024). Han fikk et svar med generell henvisning til forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter mv. Problemet med dette er at flere useriøse aktører forsøker å utfordre begrepet om landsdekkende, norsk tariffavtale på dette området mellom LO-forbundet Norsk Arbeidsmandsforbund og NHO med langt dårligere avtaler og såkalte husavtaler.