Spørsmål

Irene Ojala (PF): Er det aktuelt å gjøre som Tyskland og legge bedre til rette for at utdannet helsepersonell fra Ukraina kan komme raskere og enklere inn i arbeid i norske helsetjenester?

Begrunnelse

Samtidig som mangelen på helsepersonell i Norge er stor, er det mange utdannede leger og sykepleiere fra Ukraina som ikke får jobbe i Norge på grunn av rigide regler.
Det kreves ekstra kurs som er kostbare og som tar lang tid. I Tyskland er reglene endret slik at helsepersonell kan arbeide som assistenter mens de tar kursene. Det er selvsagt avgjørende å sikre at helsepersonell har riktig kompetanse og kan nødvendig språk og kommunikasjon. Samtidig virker det fornuftig om mer fleksibilitet og god tilrettelegging kan gjøre at helsepersonell kan komme raskere i jobb i Norge.

Svar

Jan Christian Vestre: Hovedformålet med autorisasjonsordningen for helsepersonell, er å bidra til pasientsikkerhet og kvalitet i helse- og omsorgstjenestene, og til at befolkningen kan ha tillit til helsepersonell og helse- og omsorgstjenestene. Jeg er enig med representanten Ojala om at det er avgjørende å sikre at helsepersonell har riktig kompetanse og språk- og kommunikasjonsferdigheter, samtidig som vi må sikre god tilrettelegging slik at helsepersonell kan komme raskere i jobb i Norge.
Helsepersonell med yrkeskvalifikasjoner fra land utenfor EU/EØS og Sveits, må dokumentere norskkunnskaper og bestå kurs i nasjonale fag for å få autorisasjon. Dette fremgår av forskrift om tilleggskrav for autorisasjon for helsepersonell. Leger, sykepleiere og tannleger må også bestå en fagprøve og et kurs i legemiddelhåndtering. Også farmasøyter må gjennomføre kurset i legemiddelhåndtering. Disse tilleggskravene stilles for å sikre at helsepersonell med utdanning fra nevnte land, herunder Ukraina, har nødvendige kvalifikasjoner og kunnskaper for å kunne jobbe i det aktuelle yrket i den norske helse- og omsorgstjenesten.
Representanten viser til at ukrainsk helsepersonell i Tyskland kan arbeide som assistenter mens de tar nødvendige kurs. Jeg vil understreke at det ikke er krav om autorisasjon som helsepersonell for å jobbe i norske helse- og omsorgstjeneste. Helsepersonell med utdanning fra Ukraina kan jobbe som medhjelpere mens de gjennomfører kurs og eventuelle fagprøver, forutsatt at det vurderes som faglig forsvarlig ut fra oppgavens art, personellets kvalifikasjoner og den oppfølgning som gis. Dette følger av helsepersonelloven § 5. Helsedirektoratet har beskrevet bruken av medhjelpere fra Ukraina og forsvarlighet nærmere her: https://www.helsedirektoratet.no/veiledere/helsetjenester-til-asylsokere-flyktninger-og-familiegjenforente/tillegg/ukrainske-flyktninger-med-helsefaglig-utdanning-medhjelper-personellressurs
Helsedirektoratet har på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet vurdert hvordan prosessene som ligger til grunn for godkjenning av helsepersonell med utdanning fra land utenfor EU/EØS kan forbedres. Flere av direktoratets forslag følges opp og andre vurderes fulgt opp. Departementet har blant annet gitt Helsedirektoratet i oppdrag å innføre introduksjonskurs før fagprøvene, slik at kandidatene får bedre forutsetninger for å lykkes og slik kan komme raskere ut i jobb. Da tilleggskravene ble innført i 2017, ble det bestemt at disse primært skulle finansieres av søkerne gjennom egenandeler. I 2024 økte regjeringen bevilgningen med 6,5 mill. kroner for å redusere søkernes kostnader til gjennomføring av tilleggskravene.
Helsepersonell med utdanning fra land utenfor EU/EØS må likebehandles. Heller enn å innføre egne ordninger for ukrainsk helsepersonell, vil vi fortsette arbeidet med å se på hvordan vi kan gjøre godkjenningsprosessen smidigere for søkere med utdanning fra alle land utenfor EU/EØS. Det er altså allerede slik at søkere kan jobbe i helse- og omsorgstjenestene underveis i godkjenningsprosessen, så lenge dette vurderes som forsvarlig.