Skriftlig spørsmål fra Kjerstin Wøyen Funderud (Sp) til kunnskapsministeren

Dokument nr. 15:2954 (2024-2025)
Innlevert: 19.08.2025
Sendt: 19.08.2025
Besvart: 27.08.2025 av kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun

Kjerstin Wøyen Funderud (Sp)

Spørsmål

Kjerstin Wøyen Funderud (Sp): Hvorfor har Kunnskapsdepartementet valgt å sende forslag om finansiering av private barnehager på høring som på vesentlige punkter ikke følger opp Stortingsflertallets vedtak og hvor stor er de beregnede ekstrakostnadene som skal til for å finansiere private barnehagers faktiske pensjonskostnader i 2026?

Begrunnelse

Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Høyre, Venstre, KrF og Pasientfokus ble før sommeren enige om viktige endringer i reglene om finansiering av private barnehager. Enigheten ble fulgt opp i Innst. 510 L (2024-2025), i forbindelse med Stortingets endring av barnehageloven i juni.
25. juni sendte Kunnskapsdepartementet forslag til forskriftsendringer på høring. Høringsdokumentene er på viktige punkter blitt møtt med vesentlig kritikk fra private barnehager.

Kari Nessa Nordtun (A)

Svar

Kari Nessa Nordtun: I juni vedtok flertallet av partiene på Stortinget et nytt lovverk for styring og finansiering av barnehagesektoren. Det nye lovverket gir barnehager, foreldre, ansatte og kommunene et godt og forutsigbart regelverk for fremtiden, og er viktig for å sikre likeverdige barnehagetilbud av høy kvalitet. I forbindelse med behandlingen av lovendringene fattet Stortinget også flere anmodningsvedtak, hvor Stortinget blant annet ber om at det innføres en søknadsordning som dekker dokumenterte pensjonskostnader, og at ordningen skal ha et «rimelig tak».
For å følge opp lovendringene og enigheten mellom flere av partiene på Stortinget, sendte regjeringen før sommeren forslag til ny forskrift om tilskudd til private barnehager på høring. Forslaget er utformet innenfor gjeldende budsjettrammer, men når det gjelder forslaget til ny modell for pensjonstilskudd er det i høringsnotatet også synliggjort alternative løsninger som forutsetter økte bevilgninger over statsbudsjettet.
I høringsforslaget det lagt til grunn at kommunesektoren skal være finansiert for å gi alle barnehager et pensjonspåslag på 11 pst. Videre har regjeringen foreslått å innføre en ny søknadsordning som innebærer at private barnehager som samlet over tre år har mer enn 5 prosent høyere pensjonsutgifter enn de får dekket gjennom hovedregelen, etter søknad skal få dekket utgiftene som overstiger 5 prosent, oppad begrenset til 13 prosent av den private barnehagens pensjonsgivende lønn. Disse vilkårene er foreslått både av hensyn til å redusere de administrative konsekvensene av søknadsordningen, men også for å kunne sette en øvre grense i søknadsordningen som er så høy som mulig innenfor gjeldende budsjettrammer.
I 2023, som er det siste året med tilgjengelige regnskapstall, var gjennomsnittlige pensjonsutgifter i ordinære barnehager som andel av lønn 10,8 pst, en økning fra 9,7 pst. i 2022. Departementets beregninger viser at 54 pst. av ordinære barnehager hadde pensjonsutgifter under forslaget til høyeste påslagssats på 11 pst. i 2023. Videre hadde 24 pst. av barnehagene pensjonsutgifter mellom påslagssatsen på 11 pst. og den øvre grensen i søknadsordningen på 13 pst. Følgelig hadde 22 pst av barnehagene pensjonsutgifter over 13 pst. Av barnehagene med pensjonsutgifter over 13 pst, anslår departementet at i underkant av 8 pst. omfattes av den foreslåtte særregelen for barnehager med historiske forpliktelser basert på avtaler om offentlig tjenestepensjon. I gruppen med pensjonsutgifter over 13 pst., er gjennomsnittlig pensjonsprosent anslått til 16,1 pst i 2023.
Tallene for 2023 er gir imidlertid kun et øyeblikksbilde og den nye søknadsordningen er ment å ivareta barnehager som over tid ikke får dekket pensjonsutgiftene i tilstrekkelig grad gjennom det ordinære pensjonstilskuddet. Over den siste treårsperioden vi har tilgjengelige regnskapstall for, årene 2021-2023, hadde 71 pst. av de ordinære barnehagene gjennomsnittlige pensjonsutgifter under 11 pst, mens 19 pst hadde pensjonsutgifter mellom 11 og 13 pst. Dermed hadde 10 pst. av barnehagene gjennomsnittlige pensjonsutgifter på over 13 pst. over de tre siste årene. Blant disse var gjennomsnittlig pensjonsprosent over perioden 14,6 pst., og flere av disse vil også være omfattet av særregelen.
Før faktiske utgifter er dokumentert er det usikre anslag for hva som vil være de private barnehagenes pensjonskostnader i 2026. Dersom vi legger de siste tilgjengelige regnskapstallene fra 2023 til grunn, anslår Kunnskapsdepartementet at kommunesektoren i 2026 er tilstrekkelig finansiert for å erstatte dagens påslagsmodell med en kostnadsdekkingsmodell hvor alle barnehager får dekket dokumenterte pensjonskostnader. Årsaken til at en slik modell ikke anslås å gi merutgifter ved innføring, er at dagens modell innebærer at barnehager med svært lave pensjonsutgifter har samme påslag som barnehager med høye utgifter. En kostnadsdekkingsmodell vil imidlertid være administrativt krevende. Videre vil det være nødvendig å ramme inn modellen for å sikre kostnadskontroll og unngå at insentiver til tilpasning fører til at modellen blir betydelig dyrere for kommunene over tid. Dette er i gjeldende søknadsordning forsøkt løst ved at det kun er pensjonsavtaler inngått før en gitt dato som omfattes.
Forslaget til ny forskrift er fortsatt på høring, med høringsfrist 30. september, og jeg ønsker at så mange som mulig kommer med sine innspill til forslagene. Når høringsfristen har gått ut vil jeg gå gjennom innspillene som har kommet inn, og vurdere videre oppfølging og hvilke endringer som bør gjøres. Eventuelle endringer som krever økte midler, vil måtte behandles gjennom den ordinære budsjettprosessen.